Se video fra Ullernrevyen Festivalsjef Sørensen og hans tre barn har kjørt inn utedoene, booket dansegrupper, leid inn dørvakt og fyrt opp grillen. Fra...

Se video fra Ullernrevyen

Festivalsjef Sørensen og hans tre barn har kjørt inn utedoene, booket dansegrupper, leid inn dørvakt og fyrt opp grillen. Fra festivalen grunnlegges til den blir avrundet av trampeklapp fra salen, er det fullt kjør på festivalscenen.

Utedoenes klagesang

Vi er med Henning Solberg på en dramatisk kjøretur, lytter til utedoenes klagesang og får servert frokost av en glimrende Eyvind Hellstrøm-parodi. Dansenumrene viser at med enkel, men stilig koreografi gjør det ingenting om man ikke har danselinje ved skolen.

Hvor er Dan?

Og det er gøy på festival. Alle som en gang har hatt et festivalbånd rundt armen, finner noe å kjenne seg igjen i.

Festivalarrangørene er lette å bli glad i. Samspillet dem imellom fungerer stort sett godt, selv om noen av skuespillerne når sitt aller høyeste potensial når de får være alene på scenen. Som Andreas Nordberg som har funnet Gud og kassegitaren, og Jørgen Grønneberg som nytteløst leter etter kompisen Dan.

Store humortalent

Særlig to skuespillere bør trekkes frem, Hanna Damskau og Sara Hoel. Man ser allerede i åpningsnummeret at deres kroppsspråk og ansiktsuttrykk er noe man kommer til å få glede av i timene som kommer, og man blir ikke skuffet. Damskaus krabbeimitasjon og Hoels nyhetsoppleser vitner om store talenter.

Festival kan være slitsomt, og dessverre blir også den på Ullern det innimellom. Av og til virker det som roping brukes for å kompensere for mindre morsomme karakterer, og overspilling svekker noen av sketsjene. Selv på festival må man kunne fange pusten innimellom.

Se video fra Ullernrevyen

Skjul anmeldelsen