Forestillingen er en morsom historie tvunnet rundt en fri collage av kjent operalitteratur. Klasse7B trylles inn i operaens verden. Og i prosessen med...

Forestillingen er en morsom historie tvunnet rundt en fri collage av kjent operalitteratur. Klasse 7B trylles inn i operaens verden. Og i prosessen med å lage en krympekrem som de kan krympe den onde kjempen med, presenteres de, og vi, for rollefigurer fra blant annet Madam Butterfly, Tryllefløyten, Barberen i Sevilla og Hoffmanns eventyr, før klassen trylles tilbake igjen til klasserommet.

Krevende.

Det er operaens egen regissør, Heidi Bruun Nedregaard, som står for forestillingens tekst, idé og regi. Og ideen er god, men konseptet svært krevende, siden det er så mye både i historien og i det varierte musikalske bakteppet som må fungere godt sammen for at helheten skal virke helstøpt. Forestillingen bruker elementer fra 16 operaer i løpet av sine 75 minutter. Jeg opplevde at det ble for trangt. De færreste barn (og langt fra alle voksne) kjenner referansene det spilles på eller operaene det sveipes innom, og med så korte rolleinnsatser, var det vanskelig å bli følelsesmessig engasjert. Man skal på ingen måte undervurdere et ungt publikum, men uten noe mer geleiding, og uten større tydelighet i formidlingen av operakunsten, så gripes man ikke.

Solistene.

Også solistene hadde svakheter. Riktignok var Trond Halstein Moe og Toril Carlsen flotte i rollene som henholdsvis kjempe/trollmann og heks. Lise Granden Berg viste også gode takter som Madame Butterfly. Men hos de andre unge solistene savnet jeg et enda høyere musikalsk nivå og mer overbevisende rolletolkninger. Som publikummer ønsker man å komme innenfor huden på karakterene. Det fikk man i liten grad mulighet til her.

Forhekser ikke.

Begeistringen hos det store barnekoret gjorde derimot inntrykk. Barna er mye på scenen under forestillingen, og bærer også mye av handlingen. De viste stor vilje til å kommunisere og hadde fine grep om sine roller. Viljen til å kommunisere gjaldt for øvrig også for barna blant publikum.

Orkesteret var lite og dermed sårbart, men Terje Boye Hansen – som både står for den musikalske ledelsen og arrangementene – gjorde en solid jobb.

Forhekset spilles frem til 4. februar, og har mange morsomme, fine og gjennomtenkte detaljer i selve historiefortellingen. Men hvis det er slik operasjefen antyder i programmet – at forestillingen har til hensikt å åpne operaverdenen for barn, ja, til og med å forhekse dem inn i operaens hemmeligheter – er jeg altså usikker på om den lykkes.

Skjul anmeldelsen