Anne Kat Hærland er tilbake med et forrykende show. Hun har skrevet det selv  ingen lang tekstforfatterliste her  og hun slynger sine giftpiler mot målskiven...

Anne Kat Hærland er tilbake med et forrykende show. Hun har skrevet det selv – ingen lang tekstforfatterliste her – og hun slynger sine giftpiler mot målskiven av kjendiser og ukeblad i et kanontempo som umiskjennelig er signert Dagfinn Lyngbø.

Punchlinene er legio – så mange at publikum ikke rekker å ta imot alle skuddene i kanonaden. Gode poenger går tapt. Når premierenervene er borte og Anne Kat våger å synke litt ned i sin egen tekst, kanskje til og med la en sekvens eller to gå på lavere turtall (det er Dagfinn Lyngbø som er Dagfinn Lyngbø), da blir dette et enda bedre show.

Det sier faktisk en del, for showet er allerede svært godt. Hun ser praktfull ut i Cårejånni Enderuds Ginger Rogers-kjole, og med flere tempoforskyvninger og -kontraster vil også hennes sensualitet få slippe til.

Anne Kat Hærlands karriere har blomstret i mange størrelser og retninger, og ikke minst har hun scoret på å fremstå som sexsugen og forspist enslig. Når hun nå har vært gift et års tid, er det utrolig morsomt, men ikke særlig troverdig at hun synes det blir for mye av det gode.

De små øyekastene som følger utsagnene om mannlig seksualitet, forteller at hun fortsatt ikke er ”vanskelig å be” – et slags credo gjennom årene på TV og scene. Dette dobbeltspillet med publikum er noe hun behersker med glans.

Tidsånden – den som går på angst for aldring, sexhysteri, egenpleie og speltbrød, og som fører bestemor bort fra barnebarna og inn på SATS med personlig trener – tar hun på pulsen, pulsen går bare faretruende raskt foreløpig.

Uredd

Hærland er en uredd komiker, ikke redd for noen ting – nesten, da – og ved ettertrykkelig å henge ut seg selv og ikke minst sin ektemann, tar hun noe av brodden fra utfallene mot rekken av navngitte personer, Dagbladet og Se og Hør. Her får mange gjennomgå, men de som avslører seg selv på forsidene to ganger i uken, eller i bokform, må vel finne seg i det.

Hærland skyter med skarpt mot Mia G. og Jan Thomas – fordi de fortjener det – og noen innertiere treffer særlig Vendela Kirsebom som iallfall må finne seg i det: Det er hennes egne dype ord (”Legg et serum under makeupen”, ”Glem ikke leppene”) og ikke Anne Kats som leker boomerang i den sekvensen.

Dessuten går Anne Kat på ingen måte i dekning for sine egne boomeranger, men stiller seg åpen, nærmest avkledd, for enhver trøkk hun kan ha gjort seg fortjent til.

Kjendisene skjelver Les om

Skjul anmeldelsen