. Skarp politisk satire med storpolitikk og krig som bakteppe er en krevende distanse. Men det hender en sjelden gang at noen får det til. Wag the dog...

.

Skarp politisk satire med storpolitikk og krig som bakteppe er en krevende distanse. Men det hender en sjelden gang at noen får det til. Wag the dog er det mest lysende eksempel i nyere tid på kinofronten, mens det innen særlig britisk TV finnes en kultur for politisk satire som biter. Den britiske filmen In the Loop har sitt utspring i BBC-serien The Thick of it, der den britiske regjeringens indre sjelsliv vrenges og parodieres på en passe ondskapsfull måte.

Politisk dårskap.

Serien er omtalt som en Javel, statsråd for det 21. århundre, mens In the Loop befinner seg nærmere Wag the dog ved å bringe inn storpolitikken og den globale mediescenen. Her braker britiske og amerikanske sensibiliteter sammen under opptrappingen av krigen mot Irak, men vi følger den storpolitiske dårskapen fra perspektivet til et knippe selvsentrerte byråkrater og småpolitikere i den britiske regjering.

På et ytre plan er det nedtellingen til en snarlig krigsoperasjon som særlig amerikanske myndigheter ivrer for, som står sentralt: En liten gruppe innad i det amerikanske utenriksdepartement ønsker å stanse sine lederes opptrapping av krigstrusselen, og tror de har funnet en støttespiller i den britiske landbruksministeren Simon Foster (Tom Hollander). Den anonyme ministeren tråkker først i salaten med en tåkete uttalelse som oppfattes som motstand mot krigen, før han sklir spektakulært videre ved å hevde at britene teoretisk sett kan «climb the mountain of conflict». Dermed stiller han seg laglig til for hugg fra regjeringens notoriske medierådgiver Tucker (Peter Capaldi), som anklager ham for å bryte med regjeringens nøytrale linje ved å opptre som en «Nazi Julie Andrews».

.

Tucker og statsministeren har egne, hemmelige planer overfor amerikanerne, ikke så ulike de Tony Blair og hans medierådgiver Alastair Campbell hadde i forkant av Irak-krigen, men det er en annen historie. Det er Tucker, Foster og deres smålige byråkrater vi følger i denne filmen, og det er mer enn nok. Det er nemlig én stjerne i filmen som skinner ekstra sterkt i disse britiske omgivelsene, og det er dialogen. Jeg kan ikke huske å ha sett en film som er så rik på oppfinnsomme profaniteter, og som tvinger frem spørsmålet: Hvor mange måter er det mulig å ydmyke andre verbalt på?

Capaldi er medierådgiveren fra helvete, en kontrollert hysteriker som henter næring fra et undertrykt raseri som synes å florere innen statsapparatet.

Skitne knep.

Fagfolk kan sikkert utdype psykologien bak denne typen maktspill bedre enn jeg, men vi kjenner igjen mange av de skitne grepene – fra medielekkasjene, bakvaskelsene til de manipulerte notatene. In the Loop er kanskje en kynisk satire, men hvordan kan vi tilnærme oss vår tids kanskje mest kyniske krigskampanje på noen annen måte?

Nylig gikk Tony Blairs tidligere medierådgiver Alastair Campbell ut foran premièren på In the Loop og sa han syntes filmen var kjedelig. Men ikke la deg lure av en furten «spin doctor», dette er sannsynligvis årets morsomste film.

Skjul anmeldelsen