I snart tyve år har Bodøs snarrådigste folkevogn putret seg gjennom radio, bøker, fjernsyn og film. For fem år siden sto begeistringen høyt i taket på...

I snart tyve år har Bodøs snarrådigste folkevogn putret seg gjennom radio, bøker, fjernsyn og film. For fem år siden sto begeistringen høyt i taket på storkinoen Zoo Palast og dit er det langt. Jubelen ble svevende der under hele forestillingen på Berlin-festivalens barnefilmfest.

Nå har Pelle politibil kommet seg videre fra realfilm til animasjon. Og man imponeres villig av det høye hjemlige håndverksnivået i denne uttrykksformen. Den blir stadig viktigere og livligere som leverandør av komedier, ofte nyskapende.

.

Respektabel.

Rasmus A. Sivertsen signerte i høst animasjonsfantasien Kurt blir grusom til ganske stor tilfredshet i anmelderiet. Allerede nå er han tilbake med en ny film. Bare det en respektabel prestasjon. Her berger Pelle Bodø by unna en orkan, han får sparken av en innbilsk og tosket politimester, må se at byens drikkevann skal røves av noen bergensere som samler det i en dam. Og den kan briste akkurat idet kronprinsessen kommer på besøk, i all forvirringen tiltalt som «Deres majestet», noe nytt i norsk statsskikk.

Og til hjelp har Pelle ikke minst oteren Oda, som er hentet rett fra den enda mer sprelske Istid-serien.

.

Komisk timing.

Også her leker kjente røster seg. Robert Stoltenberg er Pelle, Pernille Sørensen Oda, Bjørn Sundquist politimester og Gard B. Eidsvold Pelles nærmeste politivenn, for å nevne noen. De får replikkene, som suser av det nordnorske, til å virke enda mer snertne enn de er, med fin sans for komisk timing. Sundquist burde få flere komedieroller, for eksempel!

Bak animasjonen aner vi møysommelig kalkulering og ser programmering som overdriver med elskelig fantasi. Det er en fin flyt over det visuelle, rytmen behersket. Karikaturene er levende, slapsticken småsprudlende, om vi kan si det slik.

Og vi får med oss at for filmskuespillere er øynene det viktigste uttrykksmiddelet, her i form av Pelles lykter. Vi ser vidd, frittsvevende tøys, uten altfor mye følelse. Vi savner altså enda flere poetiske tilløp, det eventyrlige forløses ikke så godt som det humoristiske.

Fest og glede.

Dette er laget for å skape fordringsløs underholdning, uten høyere mål enn å besørge litt fest og glede. Upretensiøst og greit. Pelle politibil går i vannet burde hatt litt mer spesielt å fortelle oss om livet og verden. Grunnsituasjonene er rett og slett for konvensjonelle og slutten for tam. Og dette gjør filmen fattigsligere enn animasjonen legger opp til.

Men bevare min PC: Dette er talentfullt, på god vei mot det ypperlige. Og ganske sikkert til mye kos hos de minste, med foreldre og besteforeldre som vil tute og kjøre med Pelle igjen.

Skjul anmeldelsen