I Norge som Sverige ser vi nå konturene av et driftig og uavhengig filmmiljø. Men der svenskene er kunstnere og filosofer, er det norske miljøet preget...

I Norge som Sverige ser vi nå konturene av et driftig og uavhengig filmmiljø. Men der svenskene er kunstnere og filosofer, er det norske miljøet preget av gjøglere og spøkefugler.

«Dette er reinspikka underholdning,» fortalte produsenten Kjetil Omberg da klipp fra Tomme tønner ble presentert på Blått Lerret nylig.

.

Hele budsjettet på 12, 3 millioner kroner er finansiert med private midler.

Gjennom den suksessrike distribusjonen av de nordnorske komediene «Kill Buljo» og «Død snø» av Tommy Wirkola, har Omberg tydeligvis utviklet en sikker teft for så vel folkelig humor som engasjerte investorer. Tomme tønner er riktignok en ekte Oslo-film, men den nordnorske forbindelsen ivaretas i rollelisten, der Wirkola dukker opp, sammen med den faste makkeren Stig Frode Henriksen.

Syltynt plott.

De spiller to klønete småskurker som blir involvert i et håpløst gangsterprosjekt i hovedstaden. Til tross for at politiet er så godt som fraværende i denne filmen, klarer de udugelige kjeltringene fra sør og nord i fellesskap å spolere alle opplegg. Stjålne varebiler forbyttes og verdifullt tjuvegods – som en utstoppet falk – havner på skrotlageret til en narkoman advokat.

Plottet er syltynt og rotete, delvis med overlegg. Det skorter på smarte poeng og enkelte scener repeteres tilsynelatende i mangel av gode alternativer. Men filmen har en jevn strøm av lun og skakkjørt slapstickhumor.

.

Tomme tønner er full av populærkulturelle referanser og åpner med en søt hilsen til Olsenbanden. Den er filmet med sikker sans for filmhistoriske klisjeer.

Regidebutant, manusforfatter og hovedrolleinnehaver Leon Bashir utstråler en nærmest barnlig glede ved mange av de villeste scenene, og Anders Danielsen Lie synes direkte lettet over å få spille en jålete og danseglad døgenikt. Kim Bodnia tilfører et element av dansk patos og overmot.

.

Narkotika.

Damene er helst til stede som seksuelle objekter, naturligvis. Skjønt, rollen til Jenny Skavlan får en viss tilleggsdimensjon ved at hun jobber på en sprøytebuss for narkomane.

Ja, i et markant og sjarmerende genrebrudd mot slutten av filmen presenterer Tomme tønner en radikal løsning på hovedstadens narkotikaproblemer, intet mindre.

Skjul anmeldelsen