Det ryktes at Jason Reitman har brukt årevis på å skrive denne filmen. Det får man ikke inntrykk av når man ser den, men det som er sikkert, er at han...

Det ryktes at Jason Reitman har brukt årevis på å skrive denne filmen. Det får man ikke inntrykk av når man ser den, men det som er sikkert, er at han neppe kunne ha ferdigstilt den på et gunstigere tidspunkt.

Hovedpersonen Ryan Bingham jobber nemlig med å fly USA på kryss og tvers og gi folk sparken. Han har godt over tre hundre reisedøgn i året. For noen år siden, ville et slikt yrkesvalg for en filmkarakter bare ha vært litt eksotisk og kanskje småmorsomt, men i lys av det finanskrisen har gjort med Amerika, blir det plutselig et grep som plasserer filmen i samtiden. Likevel er det ikke finanser eller pengemoral filmen dypest sett handler om.

Dette er en historie om intens og langvarig flukt fra seg selv, forsøksvis forkledd som dagsaktuelle amerikanske problemstillinger.

.

En rundreise.

Bingham, som spilles av George Clooney, hater å være hjemme på ettromsværelset sitt i Omaha, men blomstrer når han er på reise og kan bruke sine utallige bonuskort og få poeng på hoteller, leiebiler, måltider og flyreiser. Når Natalie, en ung kollega av Bingham, finner ut at firmaet kan spare betraktelige mengder reisedollar på å sparke folk via videokonferanser, føler han at livsstilen hans er truet og tar henne med på en rundreise for å vise at når folk skal sparkes så bør det skje ansikt til ansikt.

Jason Reitman har nytt stor suksess med sine to første spillefilmer Thank You for Smoking (2005) og Oscar-nominerte Juno (2007).

Billedspråket hans er preget av tydelighet og vanlighet og minner ikke så rent lite om Paul Thomas Andersons i for eksempel Punch Drunk Love (2002). Men selv om Reitman er smart nok, er han nok likevel litt mer rett frem som type. Det vi ser, er det vi får. Han er god med skuespillere.

.

Godt skuespill.

Selv om dette må kunne kalles en komedie, spiller Clooney denne gangen ikke en klovn, slik han ofte gjør og som han gjør godt, men et menneske det er mulig å tenke at eksisterer. I det hele tatt spiller alle så godt at resultatet står ut. Likevel preges filmen i noen grad av mangel på fokus i siste tredjedel. Litt samtidskommentar, litt lojalitetsprogramsatire, litt kjærlighetshistorie, litt modningsfortelling, litt om bryllupene som binder familieamerika sammen. Summen er ensomhet. Det er tett på å være veldig bra.

Clooney jobber forresten mye for tiden. Man mistenker at han sparer til noe stort.

Skjul anmeldelsen