. Visstnok var denne filmen kun tiltenkt distribusjon på amerikansk kabelfjernsyn før den ble reddet i tolvte time av Fox Searchlight som kjøpte kinorettighetene....

.

Visstnok var denne filmen kun tiltenkt distribusjon på amerikansk kabelfjernsyn før den ble reddet i tolvte time av Fox Searchlight som kjøpte kinorettighetene. Det forteller mye om distribusjonskrisen i amerikansk film at selv Jeff Bridges i sitt livs filmrolle risikerer å bli stuet vekk på denne måten.

Men takk og lov – her er filmen, ansporet av Oscar-kandidaturet til Bridges, og jeg kan ikke huske sist gang jeg satte så stor pris på en enkeltstående skuespillerprestasjon.

En kritikerkollega twitret nylig om at Jeff Bridges her gjør for countrymusikken hva Mickey Rourke gjorde for fribryting i The Wrestler. Det er på mange måter den samme erkeamerikanske historien om en fallende stjerne som reiser seg en siste gang.

Bridges spiller den falmede countrystjernen Bad Blake som har fire ekteskap på samvittigheten, et alkoholproblem og en sønn han ikke har sett på 10 år. Han lever fra dag til dag, mellom spillejobber i bowlinghaller og på barer, der han gjennom alkoholtåken har selvinnsikt nok til å erklære «It’s good to be here, at my age it’s good to be anywhere», før han gyver løs på låten «I used to be somebody, now I’m somebody else».

Noe for seg selv

Den alkoholiserte countryartisten på landeveien er en velbrukt klisjé, også på film. Artister som Kris Kristoffersen og Willie Nelson har mer eller mindre spilt seg selv i en rekke filmer, og det er øyeblikk i filmen der Bridges har noe av Kristoffersens tilbakelente macho positur. Men han er samtidig noe for seg selv.

.

Det er en intelligens og sensitivitet som skjuler seg bak klisjeene Bad omgir seg med, og det kommer spesielt godt frem i møte med den unge journalisten Jean (Maggie Gyllenhaal). Hun vil lage et portrett av ham, mens Bad faller for hennes oppriktighet og vil bli bedre kjent.

«I want to talk about how bad you make this room look», sier han og det høres ut som en av hans countrylåter. Men det er måten Bridges avleverer replikken på, som gjør at vi kjøper den som noe rett fra hjertet. Omtrent som en god countrylåt.

Resten av filmen forløper ikke like tradisjonelt. Det finnes ingen enkel vei til forsoning for Bad, her er ingen store selvransakende taler når han innser nederlaget, utover erkjennelsen av å ta en dag av gangen.

Passer perfekt

Spillestilen til Jeff Bridges passer perfekt til rollen. Han får det til å virke så uanstrengt og lett å bare bli rollen, det er hans store begavelse. Her møtes endelig to sider ved Bridges skuespillerkunst – den følelsesmessige kaotiske vi kjenner fra kultklassikeren The Big Lebowski, og den mer alvorlige og kontrollerte fra filmer som American Heart.

.

Men all verdens skuespillerkunst ville ikke hjulpet om ikke fremføringen av musikken var overbevisende. Bridges synger og spiller som en sann countryartist. Og med musikalske bidragsytere som T-Bone Burnett og Townes Van Zandt befinner vi oss på den genuine siden av countrymusikken, nærmere røttene. For er det noe filmskaperne her ikke legger skjul på, så er det sin overbevisning om at dagens countrymusikk fra Nashville er blitt utvannet.

Skjul anmeldelsen