Guide: Her er sommerens storfilmer Test deg selv: Hva vet du om Christopher Nolans filmer? Ta vår Filmquiz Det hevdes gjerne at film er som skapt for å...

Guide: Her er sommerens storfilmer

Test deg selv: Hva vet du om Christopher Nolans filmer? Ta vår Filmquiz

Det hevdes gjerne at film er som skapt for å skildre drømmenes logikk. Jeg lurer på hva Freud, som både var forført av og kritisk til film, ville ment om Inception, der spektakulær action utspiller seg i en drømmeverden som består av svimlende mange nivåer.

Som i The Matrix introduseres vi for en fremtid der mennesket kan manipulere ulike bevissthetsnivåer ved hjelp av teknologi. Det spesielle i Inception er hovedpersonens spisskompetanse: Han kan trenge inn i andres drømmer og stjele ideene og tankene deres. Det har ledet til en ny form for industrispionasje der Dom Cobb (Leonardo DiCaprio) er den fremste nyskaper.

Leonardo DiCaprio og Ellen Page i Inception. Det gjenstår fortsatt en dypere sensitivitet for at DiCaprio skal bli en stor skuespiller som kan løfte en slik rolle, mener vår anmelder.

I åpningsscenen ser vi ham forsøke å hente ut informasjon av et neddopet offer, som viser seg å være en mektig japansk finansmann som bare er ute etter å teste Cobbs evner.

Han foreslår isteden en annen og mer spektakulær jobb for Cobb: Hva om de forsøkte å implantere ideer i sovende mennesker, ved å trenge inn i deres drømmeverden?

Cobbs kollegaer advarer mot dette hasardiøse forslaget. Men Cobbs drivkraft er ikke lenger pengene, men behovet for å se igjen sine barn. Og finansmannen hevder han er så mektig at han kan oppheve Cobbs status som ettersøkt kriminell i hjemlandet USA.

Teknisk topp

Å spørre hvordan dette er mulig er like meningsløst som å spørre hvordan Cobb rent teknisk klarer å implantere ideer i andre mennesker. Til tross for regissør Nolans uovertrufne tekniske mesterskap, er ikke Inception en film som bruker tid på å forklare det umulige – vi må akseptere at det bare skjer.

Som for å trenge dypere inn i drømmenes univers presenteres vi for den freudianske knuten som Cobbs neste offer representerer: En finansmagnats forsmådde sønn som snart skal ta over farens imperium, men som står mellom valget å fortsette der faren slapp eller å «drepe» hans livsverk. Cobbs oppdrag blir å manipulere arvtageren til å oppløse imperiet han arver, noe som blant annet innebærer å forsere de «drømme-forsvarsteknikker» som offeret har lært seg.

Villrede

Et av filmens tilbakevendende spørsmål er hvordan man kan vite at man har våknet fra drømmen, og jeg var ofte like i villrede som rollefigurene. Men jeg tviler ikke på at noen vil tyde alle filmens nivåer for meg, for Inception er en av de filmene som fansen vil se et dusin ganger og komme opp med nye tolkninger av. Men jeg er ikke så sikker på om Nolan, som også har skrevet manus, er så opptatt av om filmen skal forstås i detalj.

I Inception kan Dom Cobb (DiCaprio) kan trenge inn i andres drømmer og stjele ideene og tankene deres. Det har ledet til en ny form for industrispionasje der Cobb er den fremste nyskaper.

Han har åpenbart ikke satt seg fore å utforske våre drømmeliv i denne filmen, men å lage en hypnotisk actionfilm som utspiller seg i drømmer. Og det har han klart.

Det er scener i denne filmen som får deg til å måpe, snarere enn å føle noe. Nolan er kanskje den eneste filmskaperen av påkostede actionfilmer i dag som det knyttes forventninger om storhet til, og hans nihilistiske Batman-film The Dark Knight var en fryktinngytende, briljant filmskapning.

I likhet med den filmen er Inception i befriende grad blottet for teknisk lingo og høyteknologiske duppeditter. Her er ingen produktplassering de fleste actionfilmer i dag er stappfulle av, og det er en tidløshet ved filmens univers som kler den godt.

Mangler galskap

Men Inception mangler noe av den galskapen som lå i de mørke avkrokene av The Dark Knight. Til å være en skildring av vårt drømmeliv er den bemerkelsesverdig ryddig og pyntelig.

Som i The Matrix introduseres vi i Inception for en fremtid der mennesket kan manipulere ulike bevissthetsnivåer ved hjelp av teknologi.

Noe av årsaken er DiCaprios begrensninger som skuespiller: Som i Shutter Island spiller han en kompleks mann med en avdød hustru som ikke lenger makter å skille drøm og virkelighet.

Men vi kommer aldri under huden på ham, han skaper ikke den empatien vi gjerne skulle hatt med ham. DiCaprio har nesten mirakuløst overlevd overgangen fra å være barnestjerne til å bli en respektabel voksenskuespiller.

Men det gjenstår fortsatt noe, en dypere sensitivitet, for at han skal bli en stor skuespiller som kan løfte en slik rolle. Og da skal det mer til enn den barten han i film etter film anvender for å tone ned sitt feminine ansikt.

Test deg selv: Hva vet du om Christopher Nolans filmer? Ta vår Filmquiz

Skjul anmeldelsen