Ukens filmanmeldeler: The Expendables: Jålete vrak Toy Story 3: En fantastisk film Micmacs: I letteste laget Skriften på veggen: Mørkere Varg The Kid:...

Ukens filmanmeldeler:
The Expendables: Jålete vrak
Toy Story 3: En fantastisk film
Micmacs: I letteste laget
Skriften på veggen: Mørkere Varg
The Kid: Stakkarslig skillingsvise
På vei: Ikke helt i mål

Så får den omsider ordinær norsk kinopremière, krigsfilmen som har rystet danskene og skapt en intens offentlig debatt om alt fra NATOs rolle i Afghanistan, kvaliteten på soldatene og filmskaperens metoder. Vi er mange som håper at Armadillo kan bli et aktivum også i Norge.

Men det første man føler behov for etter visningen, er sant å si en langvarig stillhet. Armadillo fyller kinosalen med et alvor som er både politisk og eksistensielt. Den gir et uhyre nedslående bilde av krigen i Afghanistan, men skaper likevel en oppløftende følelse av å se et vesentlig og nyskapende verk.

Det er en dokumentar som spiller åpent på publikums nerver, ikke minst gjennom effektive estetiske valg. Musikk og lydbilde er ytterst manende, både i stillferdige og dramatiske partier.

Filmatisk veksler den brått mellom hyperrealistiske nærbilder av kvisete unggutter og slående vakre panoramascener fra afghanske landskaper. Det er bare så vidt det ristende kameraet holder under filmingen av enkelte kampscener, og da skjønner du at ikke bare soldatene, men også fotografen, risikerer livet.

Myter

De har da også fulgt soldatene i første linje, både regissør Janus Metz og filmfotografen Lars Skree. I et halvt år oppholdt de seg på den danske forposten Armadillo i Helmand-området sør i landet.

Armadillo foregår på en base i Afghanistan, en offensiv militærpost der danske styrker stadig befinner seg i kamp med talibanerne.

De kunne filme fritt, og tilsynelatende er hverken soldater eller offiserer affisert av deres nærvær. Det kan skyldes dyktige filmfolk som har gjort lite ut av seg, men også soldatenes evne til å adoptere myter og gester fra kjente og kjære spillefilmer med lignende motiver.

De skjønner hvordan de best kan fylle «rollen» som soldater på film. Eksempelvis kan de snakke åpent om behovet for å dysse ned betente situasjoner – like foran kamera.

Suggesjon

Slik får Armadillo samme suggererende aura som en spillefilm. Men i kritiske øyeblikk sørger Metz for å bryte illusjonen, og hente tilskueren rett tilbake til virkeligheten og realitetene. Det minner om den klassiske teatermetoden til Bertolt Brecht.

I Armadillo oppstår slike brudd nettopp ved at kameraet rister, eller enda sterkere: når ansiktene til afghanske menn må sladdes av hensyn til deres verdighet eller sikkerhet.

Det skjer eksempelvis i filmens mest omstridte scene, der danske soldater dreper skadede Taliban-soldater og etterpå rydder opp i restene på en respektløs måte. Når ansiktene sladdes, skjønner vi plutselige at de tunge, maltrakterte kroppene er ekte lik.

Spillefilmene har heller ikke forberedt oss på den ekte euforien soldatene opplever etterpå. De lyser opp, skryter av det de kaller «likvideringen», gjenforteller historien med stadig flere «fete» detaljer og utstråler en egen lyst ved drapene.

Interessant nok får også soldatene si sin mening om den betente episoden i etterkant, fordi regissøren inkluderer interne diskusjoner. Slik sett får de oppfylt en slags «tilsvarsrett» til den kritikken som filmskaperne visste måtte komme. Det er et fint og redelig grep.

Regissør Janus Metz og filmfotografen Lars Skree kunne filme fritt blant de danske soldateme, og tilsynelatende er hverken soldater eller offiserer affisert av deres nærvær.

Ett av de viktigste motivene i filmen er i grunnen å vise hvordan vanlige danske ungdommer i det ene øyeblikket kan fremstå som veloppdragne prakteksemplarer, for i neste øyeblikk å gi seg råskapen i vold.

Naivt

«Folk som ønsker å drepe, har ingenting i Forsvaret å gjøre,» uttalte Anne-Grete Strøm-Erichsen i fjor, da Aftenposten i en helt annen sammenheng søkte å reise denne problemstillingen.

Armadillo får den tidligere norske forsvarsministeren til å fremstå som ytterst naiv, også fordi leirledelsen fullt ut aksepterer soldatenes begeistring og sjargong.

Kanskje er holdingen hennes også et symptom på en sterkere vegring og uskyldstilstand i Norge enn Danmark. De siste årene er det laget en bemerkelsesverdig rekke av danske filmer som omhandler krigene i Afghanistan og Irak. I Norge finnes det foreløpig bare spredte tilløp. Fremdeles liker vi best å underholde oss med heltene fra andre verdenskrig.

Les også

Reissør Janus Metz vil ikke ta stilling til om danske soldater begår krigsforbrytelser i hans dokumentarfilm Armadillo fra slagmarken i Afghanistan. Les intervju på Aftenposten.no

Norske kaptein Tomas Bakke (30) er midt i forberedelsene til Afghanistan. I et halvt år skal han og noen titalls andre norske offiserer trene afghanske soldater og offiserer i norsk krigskultur, inkludert kampstrategi og etikk. Les intervju på Aftenposten.no

Ukens filmanmeldeler:
The Expendables: Jålete vrak
Toy Story 3: En fantastisk film
Micmacs: I letteste laget
Skriften på veggen: En mørkere Varg
The Kid: Stakkarslig skillingsvise
På vei: Ikke helt i mål

Skjul anmeldelsen