Gomorra vant Grand Prix eller annenprisen på årets Cannesfestival. Og det var fortjent nok, fordi den er en både stilistisk og tematisk vågal film. Her...

Gomorra vant Grand Prix eller annenprisen på årets Cannesfestival. Og det var fortjent nok, fordi den er en både stilistisk og tematisk vågal film. Her avleses noe av det voldsomme trykk den globaliserte mafiaen utøver på Europa, også skildret i en bestselger kalt McMafia.

Camorraen fra Napoli er den mest brutale og dødelige gangsterpest i vår verdensdel. Den innvirker både på den italienske stat og på millioner av menneskeliv med sin forskrudde voldslogikk og evne til å skape frykt.

Regissør Matteo Garrone har bearbeidet journalisten Roberto Savianos bestselger Gomorra. Italias andre mafia. Lett fiksjonskamuflert fortelles sanne historier om råttenskap på mange felter. Fem av historiene er satt sammen til et blodig flettverk her, ikke alltid oversiktlig, men særdeles skremmende.

F.eks. går to umodne og ureflekterte unggutter amok med maskinpistoler mens de drømmer om å bli som gangsterfilmkongen Scarface. En korrupt runddans med giftavfall koreograferes. Klaner bryter sammen og mister den livsnødvendige respekten. Og camorraens skredder lokkes av kinesiske gangstere som bryter seg inn på fremmed mark.

FOTO: FIDALGO

Volden er ekstrem og uberegnelig, virker som den er utført av dumskaller, eller sosiopater og psykopater i truende blanding.

Garrone lar også brutaliteten avspeiles i deprimerende landskaper på suggererende vis. Spillet er modig, rett på sak. Hvordan Garrone etter dette kan unngå livvakter, som forfatter Saviano alltid går med, er mer enn jeg forstår.

Skal vi si at Gomorra er undersøkende og undergravende journalistikk omstøpt i modig fiksjonsform, dramaturgisk uklanderlig tilrettelagt? Og et sørgelig signalement på et råtnende Europa?

Gomorra virker iallfall faretruende autentisk. Romantiserende mafiaskildringer virker nokså naive og uvitende etter denne frontkollisjonen med virkeligheten.

Før visningen i Cannes snuste en bombehund seg gjennom stolradene i festivalpalasset. Det føltes helt riktig.

Skjul anmeldelsen