kunst & scene

* Ibsen-museet hadde regnet med å få inn 500 000 kroner i løpet av et år, men tallene viser at man allerede har solgt billetter, bøker og DVD-er for over 300 000 kroner.

* Bare den første måneden, fra 24. mai til 24. juni, besøkte 5000 mennesker Ibsen-museet og leiligheten vis-à-vis Slottet. Tidligere - før leiligheten var restaurert i sin nåværende form - kunne man i gode år ha 10 000 besøkende på et helt år.

* For 2006 hadde Ibsen-museet håpet på 20 000 gjester, det er nå ingen tvil om man vil overgå det anslaget.En svært fornøyd museumsvert, Birgitte Pollen, kan videre fortelle at de to første ukene museet holdt åpent, kom det flere besøkende enn man kunne ta imot på omvisningene. Da Aftenposten stakk innom i går, var det også fullt både klokken 12 og klokken 13.

Bare 15 mennesker er med på hver rundtur i leiligheten. Dette både på grunn av brannforskrifter og fordi det å besøke Ibsen hjemme skal være en intim opplevelse.

Gjør det.

"Ja, tenke det; ønske det; ville det med; - men gjøre det! Nei, det skjønner jeg ikke."

Ibsen-gullkorn lyder gjennom lokalet. Men i motsetning til Peer Gynt gjør altså turister og nordmenn noe med sine ønsker; de stikker innom museet og leiligheten i Henrik Ibsens gate, får et pusterom i et sommertravelt Oslo og vandrer med en blanding av nysgjerrighet og ærbødighet rundt i det snobbete hjemmet fylt av plysj og brokade - leiligheten der han levde de siste 11 årene av sitt liv.

Med en følelse av kanskje å tråkke vel langt inn på privat grunn, studerer man kontoret der han skrev "John Gabriel Borkman" og "Når vi døde vågner", og soverommet der han døde for hundre år siden.

Vi får vite at han at han hadde fått nøkkel til Dronningparken av Oscar II, noe han var svært stolt over, at han stadig ominnredet det blå rommet som inspirasjonskilde for dramaene, at det bare var svigerdatteren Bergliot (datter av Bjørnson) og Ibsens unge venninne Hildur Andersen som fikk spille på pianoet, at besøkende fikk være maks 15 minutter på kontoret, at Suzannah likte å lage mat, men at Ibsen likte hushjelpens mye bedre ...

Historien om et badekar.

Og vi får høre om hvordan den flotte majolika-kakkelovnen som hadde vært på 87 års ferie i Hønefoss, kom tilbake til sin opprinnelige plass i Ibsens røde salong. Stor munterhet vekker det når gjesteflokken får høre historien om det mahognidekkede badekaret. Et badekar som hadde stått hos en bonde på Hadeland og blitt brukt som vannkilde for kyrne, viste seg altså å være det som Henrik Ibsen plasket i to ganger om dagen.

"Fantastic, it's beautiful", lyder kommentarene. Universitetslærer Kim Andersen som underviser i nordisk litteratur ved Washington State University, har med seg fem studenter:

- Meget fascinerende, med dette museet ser man den autentiske Ibsen, sier Andersen, som forteller at Ibsen fungerer bra for unge amerikanere.

- De kan for eksempel relatere til problematikken i "En folkefiende", med eneren mot samfunnet, sier han.