kunst & scene

Dødens buss er en grønn, gul og brun Volvo B57 fra 70-tallet, med klistremerker fra Helsinki, Polarsirkelen og Göteborg på sideruten.

Et papirskilt på langsiden av bussen, med bilde av et fly som kræsjer i en sydhavsøy, opplyser om at den kjører for dødsreiser.no. Før avgang fra porten til Frognerparken står et tyvetall passasjerer og venter. De har akkurat fått et glass "champagne" som skal virke styrkende på reisen, som er beregnet på en time og ti minutter.

- På vegne av Kaptein Kamikazerudseter ønsker vi dere en hinsides reise, proklamerer en av de tre bussvertinnene, som er rosa ned til neglelakken.

Dobbel bevegelse

- Vi vil belyse forskjellige sider ved døden, og bevege publikum både fysisk og på andre plan. Vi valgte Frogner bydel fordi en del kunstneriske tilbud er blitt nedlagt her i det siste. Det er en bydel det skjer lite i, sier Maja Roel.

Kunstnerne bak "Landing" håper det vil bli en årlig begivenhet, hvor de kan forflytte seg ulike steder hvert år. Målet er å nå ut til et bredere publikum ved å være der vanlige folk beveger seg, og diskutere samtiden gjennom dans. Samtidig håper de å avmytifisere samtidsdansen.

- Når jeg sier jeg er danser, spør folk om jeg kommer ut i spagaten, sier Maren Wedøe, rosa charterbussvertinne 2, med et smil. - Så sier jeg at det er samtidsdans, og da tror de det er noe veldig sært.

Begravelsesdans

Første stopp på dødsreisen er Gravferdbyrået Vest. En myndig vertinne ber oss stå to og to sammen, og geleider oss over gaten i Bygdøy allé, før vi lettere forfjamset blir etterlatt på gaten i en halvsirkel foran begravelsesbyråets vindu. Så vekkes en høyttaler til live ved siden av oss og E-type (av alle artister) pumper ut: "I've got life/You're always on my mind/You gotta believe in some-thing, allright/Forever by your side".

To av vertinnene dukker opp på innsiden kledd i siste likskjortemote og danser frenetisk på en tredemølle. De forbipasserende vrir nakkene, en gutt på motsatt side av gaten danser med, mens en (ekte) flyvertinne med en liten koffert strener med stive skritt forbi.

Turen videre går innom et eldresenter (der rullatorer utgjør kulissene) og en kirke, mens vi hører på Radio Dødsangst, hvor de blant annet stiller eksistensielle spørsmål til Frognerboere, som for eksempel "Hva tror du skjer når man dør", "Er du redd for å dø?" og "Bor du på Frogner?".

Takk for alt

De hyperaktive vertinnene er overalt, og mot slutten av turen river Maja Roel til seg bussmikrofonen og rapper: "Når jeg ser deg i øya, det er som om du allerede har daua".

Etter rapseansen (med Guro Anna Wyller Odden) går dagens dødsreise mot slutten, og bussen glir inn der den startet. Kaptein Kamikazerudseter får siste ord: - Takk for alt.