oslopuls mener

Lystelig Flaggermus

Flaggermusen ble den første som seilte over den nye Operaens scenegulv i fullbefaren scenisk drakt denne høsten. Kjent stoff i kjent fasong og med velopplagte sangere som var beredt til å yte det beste fra begynnelse til slutt.

Den er morsom, til og med når produksjonen spilles for 40. gang. At huset var fullsatt, indikerer at folk er sultne på å oppleve det som blir lagt ut for salg.

De fleste av dem som var med, har gjort denne forstillingen før. Men det var ingen kjedelig repetisjon av gammelt stoff. Kjell Magnus Sandve og Toril Carlsen som kjerneparet i det lille plottet, spilte ut alle kortene med kløkt og treffsikkerhet. Sandve må etter hvert betraktes som den fødte Gabriel von Eisenstein på norsk grunn, og Carlsen er den verdensvante hustru som er åpen for et sidesprang, men er også like oppmerksom på husbond Eisensteins store hang til det samme.

Nye fjes.

En velspillende Elizabeth Norberg-Schulz (øverst til venstre) tolker kammerpiken Adele, mens Toril Carlsen (i rødt) gir liv til den verdensvante fru von Eisenstein. FOTO: ERIK BERG, DEN NORSKE OPERA & BALLETT

Nye aktører på arenaen var Elizabeth Norberg-Schulz som kammerpiken Adele, og Nils Harald Sødal som den elskovssyke Alfred. Begge var velspillende overskuddsaktører. Sødal imponerte dessuten med akrobatiske ferdigheter. Det kom godt med i herskapets soveværelse så vel som i fengselsscenen. I tillegg er han fullbefaren vokal utøver.

Svein Erik Sagbråten, Ketil Hugaas, Vigdis Skråningen og Signe Sandem Lund spilte og sang til alles fryd. John Andresen som prins Orlofsky beveget seg med sikker eleganse. Scenen som han gjorde sammen med Ballettstudenter ved Kunsthøgskolen i Oslo og elever ved Nasjonalballettens skole, var en nytelse i eleganse og sikkerhet.

Frosch.

Thor Inge Falch i rollen som fangevokteren Frosch sørget for en finalerunde som sent glemmes. Underfundig, treffsikker, sjanglende fornøyelig og med flott stemme foredro han med sine innfall som var de i hans hjemmearena. Han visste også å fordele poengene slik at det meste gikk fra vondt til verre. Da var det bare å gi seg ende over.

En velspillende Elizabeth Norberg-Schulz som kammerpiken Adele. FOTO: ERIK BERG, DEN NORSKE OPERA & BALLETT

Kapellmester Eivind Aadland var påpasselig med anvisninger, og den musikalske bevegelighet var til stede hele veien. Orkestret klang godt, og det kan også bemerkes at fiolinisten Anders Nilsson var på plass som konsertmester. Han er en betydelig ressurs.

Egenart.

Librettoen er av Karl Haffner og Richard Genée. Det er de samme oversettelsene som har vært benyttet i mange, mange år. I betoning og frasering er de ikke alltid like treffsikre. I så måte berøves Flaggermusen en egenart den opprinnelig har i samspillet mellom tekst og musikk. Det burde være et prosjekt Den Norske Opera og Ballett kunne påkoste i sin nye tilværelse. Miljøet forlanger bare det beste som er å oppdrive.

Meld deg på vårt ukentlige ”Hva-skjer”-nyhetsbrev her!