oslopuls mener

Burlesk og absurd

Se flere bilder fra Bergrevyen 2009

Se video fra Bergrevyen

Det er ikke hverdagskost å bli servert sirkusmanesje, gale sirkusdirektører og vodoohekser på skolerevy. Men så er ikke Berg helt hverdagslig heller.

Det før så glade sirkus på Berg har nemlig blitt forvandlet til ”en burlesque, ondskapsfull og grisk liten affære” der kampen mellom det gode og det onde skal finne sted. Men på tross av originalt konsept, blir det til tider allikevel mer innpakning enn innhold på scenen.

Petter Lillehagen, Lars Christian Vold og Henrik Fagerberg i Bædde klovner. FOTO: ARASH A. NEJAD

Nærmest sømløs produksjon

Det er tempoet og intensiteten til Berg som imponerer mest. Carnevale er rett og slett en høyst profesjonell revyproduksjon. Sceneskiftene er nærmest sømløse og scene, dekor, band og skuespillere er en komplett, sammensveiset gjeng som vet hvordan de skal imponere publikum.

For selv om tekstene ikke helt klarer å bære den enorme produksjonen, så drives man allikevel videre av tema. Man sjarmeres av utrolige kostymer, herlig lyssetting, nydelige melodier og ektefølt teaterengasjement.

Karl Tjensvoll i Tryll 3 - Skjæring. FOTO: ARASH A. NEJAD

Karaktergalleriet i sirkuset er ypperlig, men jeg skulle gjerne sett at det hadde blitt utdypet mer.

Se video fra Bergrevyen

Man fascineres av den vodoobesatte sirkusdirektøren Ballé, horemammaen Izelin, den skjeggete damen Herta og den sprøyte gale Garrk, som går på alle fire og skråler seg gjennom hele forestillingen på underfundig og lattervekkende kaudervelsk – men vi blir aldri godt nok kjent med dem. Den store Plexico (flott spilt av Petter Lillehagen) som dessverre har mistet musklene sine, serverer allikevel jevnt med herlige små kommentarer. Og så har han en veldig fin, liten snurrebart.

Mer absurd enn morsom

Bergrevyen 2009. Foto: Arash A. Nejad

Konseptet er fulgt slikt til fingerspissende og den røde sirkustråden understreket så til de grader at en digresjon ville vært forfriskende.

Teltet hadde på ingen måte raknet av den grunn. For det er når Bergskuespillerne tør å avvike fra den rigide linjen at det virkelig glitrer til – som for eksempel i Taterhøgskolen, der revyens kanskje sterkeste kort, Henrik Fagerberg (den skjeggete damen Herta), får briljert med genial stemmebruk og mimikk idet han lærer opp sine taterelever i Krykke, Fløyte og ikke minst, Ristekopp: ”Nei, nei, dere gjør det FEIL! Homseknekk, tatersirkel.” Alt med herlig innlevelse. Jeg trodde jeg skulle brekke et ribben av latterkrampe.

bergrevyen 2009 i aksjon. Foto: Arash A. Nejad

Dette er imidlertid den eneste gangen publikum eksploderer i latter. Men det er kanskje litt av meningen? Carnevale var aldri en spesielt morsom tv-serie. Den var mørk og absurd, og det er akkurat den stemningen Berg klarer å gjenskape.

Se video fra Bergrevyen

I sann sirkusånd er de annerledes. Forestillingen er drivende, underfundig og imponerende, men absurditeten tar til tider overhånd og humoren går tapt for konsept. Iblant savner man rett og slett de store revyhöydarne.

Til slutt må man nevne bandet. Bandet! Deriblant temperamentsfull fiolin, sørgmodig sax og tonesettende trompet gjør at musikalnumrene står igjen som de klart sterkeste numrene. Det kunstige blodet spruter på Berg, skuespillerne ”spyr” og tenner på både instrumenter og seg selv.

De tar sjanser. Og det skal man få uttelling for. Det går ikke alltid like bra, men når det fungerer så spraker det som gull av sirkusmanesjen.

Se video fra Bergrevyen

Se flere bilder fra Bergrevyen 2009

Meld deg på vårt ukentlige ”Hva-skjer”-nyhetsbrev her!