oslopuls mener

Politikk og sånn

Bildeserie: SE FLERE BILDER FRA GREFSENREVYEN

Samleside: Her har vi samlet bildeserier, videoer og anmeldelse av alle revyene!

«Kanskje det kleineste navnet i Grefsens historie . . .» står det på veggen til Grefsenrevyens Facebook-event, og det er vanskelig å være veldig uenig. Det lukter ukritisk internhumor snekret sammen etter tjueognoen timers revyjobbing, flaue sexsketsjer uten annet poeng enn at man kan se rumpa til han kule i tredje, og ikke minst en banan som stikkes inn der den får plass, så å si.

Nedstrippet

Men navnet skal bare indikere spennetmellom høy og lavt, og i åpningssketsjen forklares det at bananen skal tilfredsstille dem som ikke er interessert i samfunnskritikk. I Grefsenrevyen skal nemlig Norges olje smøre lattermaskineriet. De angriper blant annet unødvendig sløsing, og de tar sitt eget budskap på alvor:

Som i fjor er det brukt mindre energi på glitter og stas og mer på tekstene. For eksempel er en hvit Tskorte det hyppigst brukte kostymet.

Men i revyens beste sketsj viser Grefsen at man ikke trenger mer enn en god skuespiller og en flaske olje for å lage god revy.

Herman Ljung Opedal.

Morsom lampe

Fjorårets stjerne Robert James Gray har flyttet seg bak kulissene og er en av fire instruktører, men Herman Ljung Opedal har godt tak om stafettpinnen:

Gjennom noen få sketsjer leder han tankene mot Andy Serkis’ Gollum, Edward Norton i Fight Club og Mr. Bean.

Første gang man sliter med å få inn nok oksygen mellom latterkulene, er når han opptrer som lampe i bakgrunnen, for så helt plutselig å trekke frem en gullfarget vimpel (ja, en sånn fra rytmisk sportsgymnastikk) og begynne å danse. Like fort er det over. Måtehold, kalles det, og resultatet er at man aldri føler det forsøkes å tyne for mye ut av en vits.

En såpass tekstbasert (og kort) revy kan ikke ha mange dødpunkter.

«112», «Vekteren» og «3Bs høstsamling» gjør at man tenker på hvor mye bedre de andre sketsjene er, og et par til når heller ikke helt opp til nivået til for eksempel «To sider av samme sak».

Men denne femmeren er fortsatt knallsterk.

Christian Johansen er hysterisk morsom som dansk iskremselger, i «3Bs høstsamling» er kostymet genialt enkelt: ikke ett skjerf, men tre brukes for å portrettere den skravlete, oppmerksomhetssyke barneskolelæreren.

Siste sketsj før pause er sogar en informasjonsfilm om kaffe laget med enkleste form for PowerPoint og med bossanova-svisken «Girl from Ipanema» i bakgrunnen.

For eksempel får vi opplyst at blant ord som ligner på kaffe, finner vi «anskaffe» og «straffe». Trenger man mer? Og er det ikke egentlig litt gøy med bananer?

Meld deg på vårt ukentlige ”Hva-skjer”-nyhetsbrev her!