oslopuls mener

Makeløst, Ullern!

Se klipp fra Ullernrevyen

Stor billedserie: Se bilder fra Ullernrevyen!

Man kan jobbe med en sketsj til den er morsom, eller man fortsette å jobbe til innslaget har minst tre ulike elementer som hver for seg kunne fungert utmerket.

I Ullernrevyen legger man på en lav bass under streikeforhandlingene, bruker lyset som fryseffekt, utnytter at en er god på beatboxing og en annen står på hendene. Men uten å gjøre for mye ut av det. Og overlagt eller ikke, det er morsomt når «Tore» forteller at noen har laget en gruppe på Facebook «for oss som synes Tore er stygg og ser ut som en jente med fletter» og det faktisk finnes Facebookgrupper med lister over hvem som har klint på, og spydd etter Ullerns revyfester.

Bildeserie: Se bilder fra Ullernrevyen!

Den hverdagslige maktesløsheten kjenner alle på, og det er kanskje derfor temaet fungerer så godt.

Gjennomarbeidet

Marte Hurlen, Karoline Sæves Haugen, Hanna Øiestad Damskau og Sara Kathleen Hoel tar makten tilbake som imagebyggende rengjøringsassistenter i «The power suits ladies». FOTO: ROLF ØHMAN

I «Maktesløs» møter vi nattespurver/ -måker/ -papegøyer, anonyme anonymikere og ikke minst en gjeng deppa overdogs som ingen heier på. Å snu opp ned på hierarkiene er gammelt som humoren selv, og makt har vært gjennomgangstemaet hos flere skoler som har feiret sekseren dagen etter premièrefesten.

Men de fleste av dem har en rammefortelling som ordner inntrykkene, her er det bare god revy hele veien, sentrert rundt det å ha eller ikke ha makt.

Innslagene er ofte lange, men tiden går overraskende fort. Historiefortellingen er knallgod. Tekstene har en framdrift og utvikling som gjør at man hele tiden oppriktig lurer på hva som skjer neste øyeblikk, så man de gangene punchen ikke riktig sitter, likevel ikke blir misfornøyd.

For en koreografi!

Torbjørn Strand Husevåg, Joachim Wik Lystad og Karoline Sæves Haugen. FOTO: ROLF ØHMAN

Det blir mye skryt det her, for det er lite å sette fingeren på. Der teksten halter litt kompenseres det av gode sangstemmer og en maktdemonstrasjon av en koreografi. Skuespillerne bruker salen godt og dansingen er tilpasset at skolen ikke har noen danselinje.

I stedet får man se improvisert aerobic og synkron klyping i egen rumpe som dansetrinn. Og ja, musikerne er innleide (fantastiske) musikkstudenter og budsjettet er på flere hundre tusen. Men historien har vist at det er liten sammenheng mellom budsjett og vellykkethet på skolerevy, og Ullern har brukt midlene godt.

Se bilder fra Ullernrevyen her!

Alle skuespillerne er gode

Men det som først og fremst gjør at man føler skolen kunne laget like god revy på egen hånd, er skuespillerne. Her er ikke én som har problemer med timing, overspill dårlig tak på innslagets utvalgte dialekt, eller stemmebruk. Ikke engang med nerver, kanskje takket være et ekstremt entusiastisk (selv til première å være) publikum.

I tillegg er musikkvalget er godt. «Stress» av Justice lager en perfekt ramme for en skremmende god illustrasjon på maktesløshet, og selv når de spiller Vengaboys passer det som sugerør i en paraplydrink.

Vant for ti år siden.

Obey my hammer and Cloak : Fr.v. Joachim Wik Lystad , Thomas Konow Hargreaves, Jacob Løwenskiold og Torbjørn Strand Husevåg. FOTO: ROLF ØHMAN

Ullern vant Aftenpostens revypris i 1999, men etter det er det sentrumsskolene med studieretninger innen musikk, dans og drama som har regjert. I stedet har Ullern i smug de siste årene etablert seg som en av de beste revyskolene, fem i snitt de siste fem årene sier sitt. Så Ullern, dere har blitt overdogs.

Gratulerer! Det er på tide, og vel fortjent. Neste år er det dere som skal beseires.

Meld deg på vårt ukentlige ”Hva-skjer”-nyhetsbrev her!