kunst & scene

På mesterlig vis evner Sverre Fehn å forholde seg produktivt til en allerede eksisterende arkitektonisk struktur. Omformingen av Storhamarlåven i Hamar, Preus Fotomuseum i Horten og det ennå ikke åpnede Arkitekturmuseet på Bankplassen vitner om at et komplekst forhold mellom vern og fornyelse heller danner en kreativ utfordring enn et hinder for Norges internasjonalt berømte arkitekt. Nå føyer Gyldendal Forlags nygamle hovedkontor seg til listen.

På tampen av sin karrière har Fehn avsluttet sine to eneste oppdrag for sentrale Oslo, og transformasjonen av Gyldendal forlags eiendommer bekrefter en karakteristisk sammenveving av historie og nåtid.

Byarkitektur.

I tillegg ser vi at Sverre Fehn, for første gang og stikk i strid med kritiske innvendinger, til fulle mestrer den urbane sammenheng. Hans arkitektoniske grep presiserer og forsterker beliggenhet og tilgjengelighet.

Utgangspunktet for det nye Gyldendalhuset var flere tilstøtende bygninger, som tilsammen dannet et labyrintisk, skjørt bygårdskompleks mellom Universitetsgata og Sehesteds plass. Aschehoug Forlag er nærmeste nabo ved det lille byrommet, mens Nasjonalgalleriet ligger vis-à-vis i Universitetsgata.

En nymalt, lys fasade fremhever og utvider Sehesteds plass. Hit er også den gamle kobberdøren fra Universitetsgata flyttet, og elegant rammet inn av glass. Går man noen skritt tilbake vil man også se nytt glass øverst på bygningen også. Ellers ser det likt ut. Det er først når man åpner døren og trår inn i bygningen at den store overraskelsen finner sted. Innenfor rammene av det gamle er alt nytt.

Lysets rolle.

Hele inngangsetasjen er forbeholdt fellesarealer, og Fehns foretrukne materialer - glass, betong, eiketre - setter straks tonen. Et mektig sentralrom, Ibsenhallen, strekker seg oppover og møter overlyset - og himmelen. Dagslyset strømmer bløtt gjennom 18 avskårne pyramideformer i hvit betong, og blir ytterligere forsterket av lysinnslipp fra sørveggens gjennomskinnelige glassbyggesten, vinduene - samt to lyssjakter.

Disse dype "lysbrønnene", med japansk elvesingel som gulv, lar dagslyset trenge dypt inn i bygningen. Her bidrar også lyset til å tydeliggjøre arkitekturens vektlegging av urbane mellomrom. Lyset er utvilsomt en sterkt livgivende faktor for Gyldendals nye arkitektur.

Danskehuset.

Sentralrommet, som holdes på plass av enkle betongsøyler, omkranses av kontorlandskaper over fem etasjer. Kontorene er lyse og vennlige, med teknologi skjult i gulvet, små tekjøkken og innbydende toaletter. En som selv sitter i kontorlandskap kan med letthet anføre flere argumenter mot en slik organisering, men jeg antar at bestemmelsen baserer seg på en kunnskapsbedrifts avveining av sine behov for så vel tilgjengelig åpenhet som stille konsentrasjon.

Midt i den nye bygningen befinner det seg et oppsiktsvekkende historisk element, Danskehuset. Gyldendal fikk i 1912 oppført en lagerbygning hvis fasade nærmest kopierte en 1700-tallsbygning i Københavns Gyldendal - som det norske forlaget springer ut av. Fehn lar det toetasjer høye Danskehuset stå som et fysisk minne fra forlagshistorien; et energigivende symbol på at nåtid og fremtid bærer fortiden i seg. Her er tak delvis erstattet av en glasspyramide, som lar lyset strømme inn i det besluttende styrerommet som entres via en liten bro og som er plassert over grunnplanets presenterende utstillingssted.

Skulpturell form.

En stor, skulpturell trapp snor seg mykt, men distinkt oppover etasjene. Foruten å være bindeledd og overgang, danner trappen et betydelig skulpturelt element i arkitektens komposisjon.

I tillegg står auditoriet ved inngangen frem. Ved hjelp av enkle materialer, farger og arkitektoniske grep tilbyr Hamsunsalen en fortettet stemning og sitteplasser til vel hundre mennesker. Det hengende auditoriets buede himling, dekket av perforerte takplater, fortsetter ut i den tilstøtende garderoben.

Etter kontortid kan bygningen benyttes til arrangementer - det er for eksempel ikke vanskelig å la kantinen bli en festsal.

Sverre Fehns arkitektkontor, med Inge Hareide som prosjektleder, lar forlagshistorie og urbant liv spille sammen med en samtidsarkitektur som er spesialisert for sitt oppdrag. Gyldendal har utvilsomt fått et nytt, overbevisende varemerke - som knapt er synlig fra utsiden.