oslopuls mener

For dem som liker humor

Video: Se glimt fra Fossrevyen

Fossrevyen tar oss fra det enkle, via det absurde til det eksepsjonelle. Alt med skuespillere i stjerneklasse, originalitet, aktualitet og ekstremt velskrevet tekst. Det mest geniale med denne revyen er at man benytter seg av de samme temaene som er brukt før, men på en helt ny, annerledes og overraskende måte. De greier det ingen andre greier, nemlig å få publikum til å le av ting som man sluttet å le av for lenge siden, av ting man har sett så mange ganger på en revyscene at man er lei, og av ting man absolutt ikke – under noen omstendighet– må le av.

Supertalenter

Jeg har aldri vært så flau som under sketsjen med den fem år gamle versjonen av Siv Jensen, som forteller grove vitser av verste sort. Jeg vrei meg i stolen av vemmelse, ble småkvalm, satt med ansiktet i hendene, men greide rett og slett ikke å slutte å le av grusomme temaer som pedofili og incest. Jeg kan ikke fatte hvordan Moa Meinnich greide å holde seg in character under hele sketsjen. Ekstremt velspilt!

Hun og alle andre skuespillere i denne revyen bør satse på å leve av å stå på scenen. Dette er uten tvil årets mest teksttunge revy – og hvert eneste nummer leveres med perfeksjon til fingerspissene. Bluessangeren spilt av Sindre G. Hansen er et godt eksempel på dette. Det er også Leif Juster, døvesketsjen, seksualundervisningen og kokkekonkurransen.

Max homomoro

Foto: Steinholt Ingar Haug

Man skal ikke være så fordømra redd for å være slem. Ikke på revy, i alle fall. Og det er forfriskende å se at harselering med rivaliserende skoler fortsatt lever i beste velgående. Jeg vet ikke om handelsgymelevene vil være like enige i dette etter å ha sett revyen, men men. Det er også kult å se at bandet fortsatt spiller lange numre, og bare ler av dumme anmeldere som ikke liker briefete musikkelever fra Foss (undertegnedes anmeldelse av fjorårets revy).

Homosketsjer på skolerevy fungerer aldri, og er bare kleint. Men Fossrevyens Max Anus er det hederlige unntaket som bekrefter regelen. Enkelt og elegant utført, og hysterisk morsomt (et lite apropos: kjære Sindre G. Hansen. Sto ikke du mye i bar overkropp i fjor også? Vi har skjønt at du er veltrent, liksom!).

Elegant åpning

Denne revyen er skreddersydd for publikum og har med absolutt alt man kan forvente av en revy. Og mer. Dette er selvsagt helt bevisst gjort, men når man har med alt blir det nødvendigvis noen numre som ikke faller helt i smak hos alle. For min del gjaldt dette klovnenummeret og pinlig stillhet-sketsjen, som ikke ga meg noe. Rent tekstmessig var revyen uten tvil best i annen akt.

Men uansett så fester revyen grep om publikums lattermuskler helt fra første stund. Her viser de også at man hverken trenger storband, allsang, ekstraordinære dansenumre eller sirkuseffekter for å lage et godt åpningsnummer. Enstavelsessetninger, noen svarte bokser og to hoder som går opp og ned er alt som skal til.

Meld deg på vårt ukentlige ”Hva-skjer”-nyhetsbrev her!