





Virtuost om alder og død Stedet er Det Norske Teatret om en førti års tid, en ruin som er blitt gamlehjem, og som underbygger ordtaket om at livet er ikke for nybegynnere. Det gjelder i hvert fall for alderdommen – den skal man være sterk for å overleve.
Særlig når man bor på et gamlehjem for skuespillere, der bestyrerinnen gjør sitt beste for å kjede livet av innvånerne med glad-gospel om død, forråtnelse, begravelse, krematorium, osv., og der Bjørn Sundqvist er med som aske i urnen på flygelet.
Nina Blochs maske- og parykkdesign spiller en hovedrolle her, i tillegg til de syv på scenen: ekteparet Charlotte Frogner (himmelsk som kombinasjon av Wenche Foss, Aase Bye og Bab Christensen, komplett med vakre, lyttende øyne og talende hender) og Thomas Bye (himmelsk gebrekkelig akrobatisk), Gjertrud Gynge (himmelsk rasende på kraft-nordnorsk), Trond Høvik (himmelsk som musikkteaterrotte/knarker), Frank Kjosås (himmelsk som lett senil elegantier med forkjærlighet for gullfisk), Anders Rogg (himmelsk ordløs, men fullt forståelig pianist) og Marit Kolbræk (djevelsk som syster Marit med sprøyten klar hvis noen ypper seg).
![]() |
Den svensk-sveitsiske Erik Gedeon har skrevet dette festlige, absurde, uforutsigbare stykket som ikke handler om noe som helst, men som gjennom hans egen minutiøse regi, boblende full av bitte små urkomiske detaljer, får en utrolig fremdrift.
Det vesentligste er kanskje at skuespillere (flere av dem blant teatrets yngste garde) får vise hva de er teknisk gode for i rollene som oldinger, og hvor totalt troverdig de skildrer dem, med skjønnhet og forståelse midt i det åpenbare forfallet. Fabelaktig komisk timing kaller gang på gang på applaus for åpen scene.
Gamle rockelåter og ballader får nytt innhold når eldgamle mennesker synger dem – dette er en slags gæmlis-Mamma Mia!, med Radio Norge-repertoar, der «Staying Alive» i Bee Gees-stil, en strippesekvens til «You can keep your hat on», «Imagine» – fremdeles som umulig drøm – og en avsluttende «I’ll survive» som ren protest, er blant rekken av høydepunkter, hvor Høviks medley i høy grad inngår.
Hver gang syster Marit kommer inn, blir de gamle avfeldige, men i samme øyeblikk hun forlater rommet, danser de på bordet, iallfall i stolene, røyker seg en joint og driver ellers med gamle kunster. De er ikke teatermennesker for ingenting, de kan fortsatt ta ting på sparket: Shakespeare sitter fast i minnet, og selv om øynene tidvis kan være litt avventende, litt forvirrede, litt tomme, er den åndsnærværelsen som må til på scenen, på plass i krumme ryggrader.
En smule ondskapsfullhet mangler heller ikke, og en gebrekkelig slåsskamp blir en oppvisning i teaterfantasi.
Støttestrømper, gebiss, kateter, løshår, dårlige eller ingen ben forhindrer hverken livsglede, danseglede, seksualdrift eller rusbehov. Det er lærdommen i et stykke som kanskje er blott til lyst, kanskje er en komisk versjon av For lukkede dører.
Uansett: helsefarlig morsomt.
Publisert: 30.03.09 10:37
Satt som favoritt av flest lesere

























Oslopuls.no er et produkt fra Aftenposten A/S
Biskop Gunnerus' gate 14 A, 0185 OSLO. Telefon +47 22 86 30 00.
Reportasjeleder: Erik Gulbrandsen og Kristjan Molstad
Restaurant & Uteliv: Harald Fossberg | Shopping & Trender: Ida Halvorsen Kemp | Film: Erik Gulbrandsen
Musikk: Cecilie Asker | Kunst & Scene: Øystein Aldridge | Aktivitet & Friluft: Hilde Bjørhovde
Barn: Inga Lise Doxrud | Hva skjer: Svein Andersen | Inga Lise Doxrud | Anne Merethe Finnøen
Få ditt arrangement med i Hva Skjer på nett og papir ved å sende mail til: oslopuls@aftenposten.no
Ansvarlig redaktør: Hilde Haugsgjerd
Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Aftenposten. Aftenposten arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Kontakt oss | Personvern
kommentarer - si din mening