kunst & scene

Alt om skolerevyene 2008
Revansjrevyen

Nadderud ville revansjere fjorårets karakter, og det har de så absolutt gjort. Jeg så riktignok ikke den, men årets utgave sprudler over av spilleglede og poenger. Og slikt trengs jo for å ha noe å by på.

Poenger, ja: Discovery har tatt utgangspunkt i reising, men har også et par "running jokes" som er med på å binde forestillingen sammen, som noen merkelig morsomme melkesketsjer, og et par hesblesende "rekke toget"-snutter. Når vi først er inne på det temaet, kan vi avsløre at man sørger for at løse tråder knytes sammen mot slutten.

Musikkglede

At bandet dessuten spiller opp med liv og lyst, hjelper også. Særlig gitaristen Kazin jobber som en helt på siden av podiet over scenegulvet, men også blåserekken fortjener ekstra honnør.

Danserne får også vist seg frem, jentene demonstrerer ulike dansestiler mens bandet tar oss med jorden rundt.

Gutta Martin og Oscar viser også noen rå hip hop-moves som sitter.

Det er få dødpunkter og lite overspill, det lille som er skyldes antagelig premierenerver mer enn noe annet, så la oss gå til det som virkelig sitter denne kvelden:

Revyens absolutte høydepunkt, "Høvleri", kommer nemlig midt i annen akt, der man slår sammen Vømmøl og Snopp Dogg. Jeg fryktet det verste da en tomsetrønder med bart dukker opp på scenegulvet. Men når de setter i gang en barskrapt trekkspillrap, er det bare å gi seg over! Et kanon-nummer som demonstrerer at både skuespillere og band har noe ekstra.

Skal vi fremheve noen av skuespillerne, er det særlig et par som skiller seg ut: den dynamiske duoen Magdalena Kunkeova og Julie Edland, som begge viser komisk talent. Allerede fra minipakking-sketsjen ser vi at de har gnisten. Julie får også luftet kjeftementet i "Øya eller", der hun fremstår som en verbal mitraljøse. Det samme gjør Martin Widding, som ramser opp all verdens land i et sangnummer som ender i det rått tungpustede. Det er én av flere gode opptredener der sang og mimikk smelter sammen. Reisepartner Brion Lance får også vist seg, særlig som "Barbie-Bin Laden", en god vri på et tema som fort kunne blitt forslitt.

Boyband-nummer, Poirot-parodier og en rasende Hitler - ikke ulik den vi ble kjent med gjennom Raske Menn - er av sett-det-før-slaget, men utført med det rette glimtet, som her, tåler vi dét.

I det hele tatt har man klart å time poenger og gode nummer på en slik måte at Nadderud kommer ut med en severdig revy.

Ut på tur!

Alt om skolerevyene 2008
Revansjrevyen