kunst & scene

Alt om skolerevyene 2008

Endelig! Det er så utrolig deilig å se en revy som dropper alt fiksfakseri og snikksnakk, og drar tekst og skuespillerkunst frem i scenelyset; i stedet for halvdårlige hiphop-dansere, litt for sangglade men akk så hjelpeløse syngejenter, eller demokratisk tildelte sketsjer uavhengig av det faktiske talent skuespilleren innehar.

Skarp satire

Grefsenrevyen 2008 Tatt på ferskenåpner med nettopp det motsatte: et forskrekkelig dansenummer som kan suge revygleden, for ikke å snakke om livsgnisten, ut av hvem som helst. Avbrytelsen av dette nummeret blir desto deiligere når den blir gjort med et så stort komisk talent som Robert James Gray er i besittelse av. Et talent som også inkluderer sang, i likhet med flere av de andre skuespillerne.

Revyen er også tematisk sett nedstrippet. Navnet får en til å tro at vi skal få den ene saftige avsløringen etter den andre, men her er det få skandaløse overraskelser. Derimot avsløres menneskers dårskap og undertrykkelse av andre, samt skolerevygenrens form. I det hele tatt er Tatt på ferskenen skarpt ironisk og satirisk forestilling med et svært bredt spekter. Irans kvinnesyn, norske presters homofilisyn, TVNorges sendeflate, eller slankehysteri à la TV-shop får gjennomgå så det knaker. Bunnlinjen er at denne gjengen har et meget fast grep om verbal og fysisk humor, tydelig inspirert av Tufte og Eia, men på sitt eget vis.

AIDS-humor

Til tider lefler de også med strenge tabuer, som lett kan falle dødt til jorden. Når AIDS presenteres med gledesstrålende utsagn som "hver dag blir 10 000 mennesker med i kampen mot fett!", kan man lett få folks politiske korrekthet på nakken. Men det er gjort med et så tydelig spark til slankehysterikere at de med letthet drar den i land.

U.jpgen med en så gjennomført tekstrevy er at det ser ut til å gå på bekostning av det visuelle uttrykket. Revyen er ikke spesielt spennende hva gjelder kulisser eller scenografi, snarere tvert imot, men komisk koreografi og mimikk er desto mer forseggjort.

Også metarevyhumoren behersker de godt. Dette er et grep som revyanmeldere fort blir lei av; det er grenser for hvor mye en ønsker å se revyer ironisere over sin egen revy, men her sitter det som spikret. Endelig!

Alt om skolerevyene 2008