





Fra glade amatører til enda gladere proffer Med 35 grader i salen og 58 på scenen var det litt av en bragd at de fire unge herrene i Show Off – Eivind Dundas Andresen, André Ernst Grønås, Åsmund Gjønnes Tvedten og Ståle Tørring, samt enmannsorkesteret, pianisten Petter Kragstad – tilsynelatende uanfektet gjennomførte sin Chat Noir-premiere, med bravur og klissvåte skjorter.
Her er ingen mangel på tempo, energi, humør, sjarm eller spilleglede, heller ikke på vokalprakt. Litt rufs er det, men skitt au.
Så sent som i fjor var Show Off mer preget av entusiasme enn av forløst talent – i år er det meste på plass. De er langt mer samkjørte og polerte, men uten å være glatte. De er fortsatt upretensiøse og ambisiøse, men har tatt kunstneriske kjempeskritt fremover, og det skulle undre meg om ikke dette showet blir en karrieretrampoline. Deres mentor Bjarte Hjelmeland har fjernet unoter, unøyaktigheter og utvendigheter, og multimusikeren Petter Anthon Næss, som har stått for regien og drillet gruppen musikalsk, har også fått dreis på den komiske timingen. Showet løftes av et enkelt, men tøft lysdesign og sterk lyd. Noen små lydproblemer får gå på kontoen for hetebølge.
Dere som hater musikaler – hold dere unna! Alle som er glad i, eller rent ut sagt elsker musikaler – løp og kjøp! I løpet av halvannen fullpakket time gjennomgår Show Off, samlet og hver for seg, i Næss’ tette arrangementer, nærmere 50 musikaler, fra Phantom of the Opera til Hakkebakkeskogen, fra Singin’ in the Rain til Miss Saigon, fra Jesus Christ Superstar til Trollmannen fra Oz. De synger, danser, stepper, og viser akrobatiske evner, men først og fremst handler det om kjærlighet til musikalen, med alt den rommer av sorg og lykke, latter og tårer.
Showet er variert og har fin stigning. Godt hjulpet av hele fem koreografer, levendegjør gruppen i løpet av noen takter, bare med stemme og kropp, sine utallige rolleskikkelser. De er nonner, soldater i Vietnam, brylkremete tenåringer, fattige Tevje, Julie Andrews, gamle Jean Valjean og lille Cosette, her er elementer av dragshow og et cancan-nummer fra Moulin Rouge .
Kvartetten synger Elton John og ABBA, de har swingfot og de har styrke nok til å stå stille i musikalsk honnør til Michael Jackson og Freddy Mercury. Eivinds ”I am what I am” fra La Cage aux Folles er et glansnummer, bare overgått av finalen – hele Les Misérables på ti minutter.
MONA LEVIN
Publisert: 03.07.09 10:15
Oppdatert: 06.07.09
Satt som favoritt av flest lesere

























Oslopuls.no er et produkt fra Aftenposten A/S
Biskop Gunnerus' gate 14 A, 0185 OSLO. Telefon +47 22 86 30 00.
Redaksjonssjef: Mona Solnes | Reportasjeleder: Erik Gulbrandsen
Restaurant & Uteliv: May S. Rogne | Shopping & Trender: Tonje Skjervold | Film: Miriam Lund Knapstad
Musikk: Cecilie Asker | Kunst & Scene: André Løyning | Aktivitet & Friluft: Hilde Bjørhovde
Barn: Inga Lise Doxrud | Hva skjer: Svein Andersen | Inga Lise Doxrud | Anne Merethe Finnøen
Få ditt arrangement med i Hva Skjer på nett og papir ved å sende mail til: oslopuls@aftenposten.no
Ansvarlig redaktør: Hilde Haugsgjerd
Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Aftenposten. Aftenposten arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Kontakt oss | Personvern
kommentarer - si din mening