kunst & scene

– Jesus er blitt fremstilt som en utrolig sexy, høy, hvit, arisk guttemodell med et potensproblem, og har vært et nyttig redskap for undertrykkelse. Mens han egentlig var en snekkersønn som hang med horer og rusmisbrukere. Og han erkjente at han hadde vært i ørkenen og kranglet med Satan sjøl.

Hans-Erik Dybvik Husby (37) er best kjent som Hank Von Helvete. Vokalist i Turboneger. Den eks-narkomane heroinisten som etterhvert ble kristen og rømte byen for å ta et oppgjør med seg selv. Von Helvete skal spille Jesus.

Jeg møter ham nede ved Akerselva. Han er hverken kledd som en rockestjerne eller Jesus, men har et lite gullkors rundt halsen. Til tross for en lang dag på jobben, tøyer han grensene for hva smilebåndene hans er vant til.

– For meg er det mye gjenkjennelse, forteller Hans-Erik, som alltid har vært personlig kristen. Han identifiserer seg med Jesus.

– Hva ville Jesus gjort, er faktisk et ganske godt spørsmål et menneske kan stille seg overfor et problem. Jeg stiller meg alltid spørsmålet: Hva ville Jesus gjort? Og hvorfor ville han gjort det?

Veien har vært lang. Rollen som Jesus gjorde at han måtte avbryte metadonprogrammet sitt. Kutte ut Subutex for å få krefter til å mestre hverdagen. Subutex er rusen mot rus, som han kaller det, som skal være veldig, veldig vanskelig å slutte med. Hans-Erik har alltid vært åpen om sin fortid som tung rusmisbruker.

– Jeg måtte få det statsdopet ut av kroppen. Det hadde ikke vært noen særlig hjelp i programmet, annet enn å hindre meg i bruke de evnene og kreftene jeg egentlig har. Mye av min karrière har vært mer «på tross av» enn «på grunn av». Det var nødvendig for å si ja til en sånn rolle at jeg måtte ha alle mine åndelige og mentale krefter intakt, forteller han.

Dønn seriøs

– Man regner med en veldig lang periode med abstinenser, smerter og søvnløshet. Men jeg gjorde det på en måte som gjorde det helt smertefritt og veldig effektivt. Jeg fikk løst et problem på tre måneder som jeg ikke hadde fått løst av det offentlige på 24 år. Kort og godt. Ferdig med det.

Han tenner en ny sigarett.

– Det gikk opp for meg at hvis jeg skal kunne fortsette å bevege meg som familiemann med barn, og som en karrièremann med lyst til å jobbe, så måtte jeg slutte med Subutex. Det var en stor aha-opplevelse jeg fikk. Da jeg tok den avgjørelsen, ringte Erik Ulfsby (regissør) og spurte om jeg ville ha rollen.

- Det føles veldig riktig for meg å vise at jeg kan mer enn å bare stå med sminke og hoie.

Jeg hadde aldri takket ja til å spille en gammel katt i Cats, sier Husby.

Klisjeen er umulig å unngå. Rockestjernen som nærmer seg førti. Med sin kjendisstatus og store fanskare tar han snarveien inn på en ny arena. Møter han mange fordommer?

– Egentlig ikke. For Jesus Christ Superstar kom som en rockemusikal, og det har ligget veldig klare føringer fra Andrew Lloyd Webber om at denne musikalen skal ha en rockestjerne som Jesus, forteller Dybvik Husby.

– Jeg hadde aldri takket ja til å spille en gammel katt i Cats. Og jeg hadde nok heller aldri sagt ja til å gjøre en blåkopi av Jesus Christ Superstar slik den ble satt opp i 1973.

Hans-Erik tror at han med sin bakgrunn som narkoman og rockestjerne vil kunne åpne øynene til folk gjennom sin tolkning av Jesus.

– Jeg tror de som har enorme problemer, som lever et liv på gatene i Oslo, på hospitser eller stuet bort i små leiligheter, folk som er syke, har rusproblemer, mentale lidelser – jeg tror de vil føle at det er noen som ser dem. Jeg håper at de svakeste vil føle seg sett, og at de sterke vil få økt sitt ansvarsnivå.

– Blir de «svake» mindre sett i dag enn tidligere?

– De blir nok ikke mindre sett, de blir nok bare mer sett ned på, sier han og tenner en ny sigarett.

– Er vi avhengig av noen å se ned på?

– Jeg tror ikke det alltid har vært sånn. Jeg tror bare den jevne nordmann har skjært seg litt. Han har begynt å bli med på et party som var feil. Før var det små utgrupper, en jappegjeng, en tellbar mengde som hadde litt mange kredittkort, blod i nesetippen og champagneglass. Men nå er liksom alle med på swingersklubb, og alle har sausa seg inn i økonomiske vansker. Alle har enorme problemer med å holde familiene sine sammen og la vennskapene sine vare. Alle har ett eller annet utenfor seg selv de har lyst til å skylde på, og da er det jævlig lett å peke nedover.

Lærte av Alice Cooper

Hans-Erik prater som en politiker med mye sukker i kaffen. Uten å flytte en millimeter på kroppen. Bare tenne opp en ny sigarett mellom utblåsingene. Da vi sa hei, ville han bare begynne med en gang. Nå har han mistet grepet på tid og sted.

Før var han Hank Von Helvete. Men på et tidspunkt ble det en rolle han måtte frigjøre seg fra for å kunne være Hans-Erik. Den nybakte pappaen og den kommende ektemannen. Kampen for å la Hans-Erik vinne over Hank var lang.

– Problemet mitt var at til visse tider tok den rollen overhånd. Jeg kan sitere Alice Cooper: «Den dagen jeg slutta å være Alice Cooper tjuefire timer i døgnet, men gikk av scenen og ble Vince. Da begynte jeg å leve, og å overleve». Jeg ble en ond jævel, og det var ikke det jeg ville.

Fra å være høy på all verdens dop til å være høy på statsdop, er han nå høy på livet.

– Jeg blir i hvert fall høyere på det enn jeg hadde blitt på LSD. Og det varer – hver dag. Jeg våkner ikke dagen etter med skam og anger. Hver dag blir en studie av liv, mens jeg før har deltatt i en nitid studie i min egen død. Jeg har total realitet i å være høy på døden, nå kan jeg prøve å være høy på livet. Men høy på noe må man liksom være.

Oppgjøret med seg selv ble tungt. Fra å legge av seg gammel undertrykkelse til å bli en ressurs for andre mennesker. Måten han gjorde det på, var å blotte seg totalt for sjenanse og skam.

– Jeg legger stor frihet i å se på meg selv og se også de stygge sidene – se jævelen i hvitøyet. Faktisk se på ham som han er, og da blir jævelen borte.

Lite hjelp å få

Hans-Erik tror det finnes en plan for ham. Noe han har lært av å være religiøs hele livet. Spørsmålet ble om han var på det gode eller det onde laget.

– Er det et tabu å tråkke over?

– Det blir brukt som en unnskyldning for undertrykkelse. Det er menneskelig å feile, men det er ikke menneskelig å sitte fast i feil, forteller han.

– Jeg ser stoffmisbrukere som har vært ute på swingersklubber og blir helt fortvilet fordi de synes det er vanskelig å leve med seg selv. Når de går og ber om hjelp, får de skremsler, trusler, tvang, elektrosjokk, hypnose og drugs – når de ber om hjelp for at de har det vondt i livet sitt. De har mistet noen eller driti seg ut, men får ikke hjelp til å gå gjennom det. De får faktisk bare hjelp til å bli gjort mindre. Problemer skal liksom pakkes ned og gjemmes bort.

Til våren har han hemmelige planer. Smilebåndene får virkelig kjørt seg når han sier han ikke kan snakke om det.

– Har du lagt Hank Von Helvete på hylla?

– Nei, men jeg har gitt ham en pause.

– Hvor lang?

– Vet ikke.

– Er det godt å legge ham fra seg?

– Veldig. Men jeg kan fint ta ham tilbake.

Intervjuet vårt ble to timer forsinket fordi han måtte kjøpe ny dress. Denne helgen gifter han seg med sin kjære Gro Skaustein. Hans-Erik Dybvik Husby, versjon 2.0, bøyer seg over bordet og stirrer meg inn i øynene.

– Jeg er en fantastisk lykkelig mann!