kunst & scene

Store veggprojeksjoner av vill natur, fjellsider, skoglandskap og åskammer, der skummende stryk skjærer seg nedover. Det ser ut som fotografier, men ved nærmere inspeksjon er det filmet vann som renner og skummer. Utstillingen Memoirs of a Tourist er et forsøk på å si noe om fenomenene avbildning av landskap, turisme og kommunikasjon for rundt 100 år siden.

Derfor har Nina Torp (39) samlet og kjøpt, via internett og i utlandet, særlig i Berlin, gamle postkort, lysbilder, sinkplater for fotografisk trykkteknikk og såkalte stereofotografier i kartong, alt i sort-hvitt, av fossefall og fra rundt år 1900. Samtidig har hun filmet fossefall i dag, i Norge, og satt elementene sammen i videoinstallasjoner av ulik lengde.

Falsk foss.

– Mitt fokus er fenomenet rundt gjengivelser av landskap, og fossen som eksempel på det ville landskap, som jeg så har snevret inn. Motivet brukes jo fremdeles i turistnæringen, slike bilder har egentlig ikke forandret seg så mye på hundre år, kommenterer Torp, som har brukt lang tid på research for prosjektet, der foto, video, installasjon og skulptur er byggestenene.

To store veggprojeksjoner gjengir landskap fra Alpene i Frankrike og fra Irland, men de opprinnelige fossene og strykene er erstattet med egne opptak av vannkaskader. På to mindre skjermer vises andre eksempler: Et er et postkortbilde fra et kunstig fossefall i en liten by utenfor Berlin, Sachs-Schweiz, der man fra et åpent gårdsrom hadde laget en «scene», åpnet for naturen og skrenten bak og laget et kunstig fossefall – som cafégjester i bakgården kunne sitte og nyte synet av. Det andre er et helt ferskt opptak av en foss i Norge, men her viser Torp opptaket baklengs, slik at vannet «faller oppover». I tillegg har hun laget to store vegginstallasjoner, hver bestående av to 2, 40 m høye finérplater som settes mot hverandre, litt som teaterkulisser. Igjen er gamle postkortmotiver trykket på platene, men der fossene skulle renne er det ingenting.

– Jeg har klippet ut fossene fordi jeg ønsker å understreke hva som skjer med komposisjonen når jeg tar bort det sentrale, viktigste i landskapet. Ved å bruke finérplater så antyder jeg noe med kulisser og teater – det er dette med det iscenesatte, det teatrale som postkortene også henviser til. Akkurat det er mye av essensen i denne utstillingen.

Utstillingens tittel, Memoirs of a tourist, har hun hentet fra en reisedagbok av den kjente franske 1800-talls forfatteren Stendhal. – Slike reisedagbøker var populær lesning på 1800 tallet. Og jeg har selv på en måte vært turist, via nettet, og besøkt disse stedene, smiler Torp

Sublim.

Gjennom projeksjonene som fokuserer på de storslåtte landskapene, refererer hun samtidig til to typer natursyn og tradisjoner for landskapsmaleri. Den ene kom til uttrykk i begeistringen for det «sublime», det ville og storslåtte, slik som i maleriene til I.C. Dahl eller Caspar David Friedrich. En annen tradisjon Torp er opptatt av, og skjeler til, er en engelsk amatørmalertradisjon fra rundt år 1800, der det var den franske 1600-talls maleren Claude, «Le Lorrain», og hans pastorale natursyn, som var idealet, med en mer poetisk gjengivelse av naturen.

– De engelske landskapsmalerne brukte bl.a. et speil når de malte – «Claude-speilet». De satt med ryggen til landskapet som de fanget i en konveks speilflate, og fikk frem bilder med mindre kontraster, men i mer duse, gylne farger.

Speilbilder.

Nina Torp viser også eksempel på et slikt speil, en konveks, sirkelrund og svart glasslinse, ca. en halv meter i diameter, og som i den tradisjonen avspeiles to av videoprojeksjonene.

– Jeg har vært opptatt av å bruke nåtidsbilder inn i bilder fra fortiden, og i svart-hvitt, understreker Torp. – Det var nettopp rundt forrige århundreskifte at man begynte å gjengi naturen i svart-hvitt, med fotografi. Før det var jo turistprospekter i farger, fremstilt av malere.