kunst & scene

Hårkube og bamsedrakt - Se bildeserie her!

Ved hjelp av nabolandenes lojale stemmer brakvant Serbia årets Melodi Grand Prix. Øst-Europas status har ikke vært høy, hverken der eller på Veneziabiennalen, der nye land markerer seg. Også årets Høstutstilling speiler situasjonen: Statusforhold er i bevegelse. Mens unge kunstnere har satt preg her over flere år, betoner årets utstilling også etnisk flerstemmighet.

Lydbilder.

Siri Austeens lydinstallasjon "The invention of television was widely regarded as sounding the death knell of radio", kan leses som en kommentar til alle spådommer om Høstutstillingens død eller oppstandelse. Ved siden av radioers live-overføringer, kastes dramatiske lydopptak mot oss - fra en bilvaskehall. Den frykt nye medier gjerne utløser, skulle være kjent - eksempelvis var man i sin tid engstelig for at telefonsamtalen skulle erstatte mellommenneskelige møter. Idet lyden legger seg over hele Høstutstillingen, i intervaller, problematiseres forholdet mellom lyd og bilde. Hvor dominerende er egentlig bildet i vår kultur?

Årets jury er bredt sammensatt, og dette blir reflektert i et til tider kompromisspreget utvalg. Her er tradisjonelt maleri, tekstilkunst og alt det som i dag faller mellom de tradisjonelle kategoriene. Slik kan Høstutstillingen oppleves som en optimistisk opptakt til det kommende Mangfoldsåret.

Nostalgisk røyklukt.

Idet arrangementet er åpent for alle som vil søke, er kjøpesenterets alt-mulig-preg uunngåelig, nærmest uansett juryens anstrengelser. Også i år. Den visuelt støyende sammenhengen gir selv sterke føringer, og resulterer gjerne i at lavmælte, subtile oljemalerier fortoner seg daterte og eksotiske - lik sigarettrøyen som siver ut ifra Kristoffer Myskjas skulptur, "Røykende maskin".

Høstutstillingens kunst handler oftest om å bli lagt merke til; om innpakning. Pussig nok har juryen valgt å trekke frem emballasje som tema. Debutant Åstes performance, "Bamsedrakt", representerer i så måte en slående innpakning. Kunstneren er iført en ruvende kåpe, sydd sammen av leketøysbamser. Hun tar stor plass, både visuelt og fysisk, og det er meningen.

Hårkube med forbilde.

Forbildene er tydelige og sterke på utstillingen, ja, man ser ofte hvem de unge kunstnerne har hatt som lærere.

For mer enn ti år siden fremstilte amerikanske Janine Antoni en kube, minimalismens foretrukne form, i sjokolade. Hun dyppet også sitt lange hår i svartfarge og sveipet det over gulvet som en malers penselstrøk. Slik skapte hun et kroppslig, feministisk perspektiv på maskulin og mannsdominert "action painting" og minimalisme. Unge Roxa Ilgens kubiske gulvskulptur består av nesten 500 kilo menneskehår. Den utgjør et av Høstutstillingens beste innslag, og har klare kunsthistoriske (hår)røtter.

Les også: Elsket og hatet for 120. gang