oslopuls mener

For mye som mangler

Også anmeldt: Fagerborg, Nissen , Handelsgym, Berg , Rud , Steiner.

Som navnet tilsier, handler «No music for old men» i stor grad om musikk. På en scene nesten strippet for kulisser og fancy kostymer møter vi blant annet et Dream Theater-coverband, som både oppløses og gjenforenes i løpet av kvelden. Vi treffer kaospiloter som skal hjelpe håpefulle band opp og frem, og vi deltar på Postgirobyggets låtskriverskole. Innimellom slagene får bandet masse spilletid, noe som er vel fortjent, for det er få skolerevyer som kan stille med musikere av samme kaliber som Oslo By Steinerskole. Det hele avsluttes med en musikalparodi, som kulminerer i at bandet spiller Fairytale i lynraskt tempo, mens skuespillerne hopper og danser som gale på scenen. For øvrig en merkelig avslutning på en merkelig revy. For det er en del som skurrer her.

Bendik Markovic Toming og Leo Anders Grønli er gode hver for seg, men spesielt gode sammen i «No music for old men».

Mangler i avslutningene

Et gjennomgangsproblem er at tekstene mangler en siste punchline, for å si det på godt norsk. For eksempel innslaget «Bonjour! Velkommen til vårt franske bakeri! Her har du noe bakverk» (ja, alle innslagene har sånne lange navn som i klartekst forteller oss hva vi kan forvente). Her er det Leo Anders Grønli og Bendik Markovic Toming som skriker croissant til hverandre, uansett hva kundene bestiller. De gjør det med en franskmanns uttale og temperament som er umulig ikke å flire av, med perfekt koordinerte replikkvekslinger.

Marte Oftedal Nilsen som Bella og Leo Anders Grønli som Edward i «Breakin Dawn: Faktiske hendelser fra den fjerde boka i Twilight–sagaen».

Men hvorfor kan ikke en morsom sketsj avsluttes på en morsom måte? Det er akkurat dette som er et gjennomgående problem i forestillingen. Revy er aller best når man kan le seg skakk av sketsjens siste replikk, men akkurat greie å finne igjen pusten til neste innslag er i gang. Men på Oslo By Steinerskole sitter vi heller igjen og grubler over siste nummer langt ut i det neste. Hva skjedde? Hvorfor sporet det av? Kunne de ikke ha rundet av tidligere?

Lar seg ikke redde

Oslo By Steiner-elevene har jobbet med enkelte gode ideer. De har skapt en del morsomme figurer, som for eksempel nevnte Grønli som låtskriver Arne Hurlen i Postgirobygget og Amalie Karijord Stokke som Se og Hør-reporter på jakt etter naziskandaleoverskrifter.

I siste nummer av første akt, «Selv–deg–selv–fasen», treffer vi igjen kaospilotene som hjelper artister opp og fram. Fra venstre: Thea Hærnes, Bendik Markovic Toming, Amalie Karijord Stokke, Marte Oftedal Nilsen, Leo Geller og Juni Emilie Habel.

Men som nevnt er få av innslagene tilstrekkelig gjennomført, mens andre igjen, som for eksempel «Yppig, beef og KOM IGJEN A!» og «Den luneste familiemiddagen i manns minne» blir nesten tvers igjennom intetsigende. Da kan dessverre ikke et strålende band redde kvelden.

Bendik Markovic Toming og Leo Anders Grønli i et av revyens underligste innslag «En nøye koreografert dans bestående av ulike dyrearter, hvorav én nyter en aldri så liten cigar».

Meld deg på vårt ukentlige ”Hva-skjer”-nyhetsbrev her!