oslopuls mener

I begjærets forbudte soner

Les også:
Største Melgaard-utstillingen hittil
- Det er et ideal å kunne tåle smerte
Ville ikke stille ut pedofile bilder

.

Bjarne Melgaards nye arbeider dominerer totalt i hans retrospektive utstilling som nå vises på Astrup Fearnley Museet. Både i kvalitet og kvantitet. De store maleriene, som vi får se over 20 av på utstillingen, er kort og godt overveldende gjennom sin kraft og ekspressivitet, og gjennom sin tekniske utførelse. De vil utvilsomt bli husket og omtalt i lang tid fremover. Gjennom denne serien viser Melgaard at han for alvor har tatt steget inn i den internasjonale elitedivisjonen.

De nye bildene tar oss, i likhet med hans tidligere, med på en vandring ned i begjærets forbudte soner, nærmere bestemt til et skumringsland på grensen mellom seksuell ekstase og fysisk og psykisk lidelse.

Fotoarkiv

Bildene gjengir fotografisk materiale, med blendende presisjon, som Melgaard har samlet gjennom en årrekke. Billedarkivet som danner utgangspunktet for maleriene, vises for øvrig sammen med nye skulpturer og objekter i en enorm installasjon. Fotografiene består både av private familiebilder fra Melgaards egen oppvekst, illustrasjoner fra ukeblader og nisjetidsskrifter som Screw magazine, samt klesreklamer og andre fora.

Over dette har Melgaard, tilsynelatende impulsivt, skriblet dverger, troll eller dyrelignende figurer med markerte eller overdimensjonerte kjønnsorganer, i sterke farger. På tross av at mange av motivene til Melgaard er direkte frastøtende, fremstår bildene totalt sett som svært visuelt besnærende, takket være Melgaards overlegne fargesans og komposisjonsmessige teft. Bildenes tekstur vipper på grensen mellom det vemmelige og det appetittvekkende. Malingen er ofte påsprøytet direkte fra tuben, og iblant lagt på i kuruke-lignende klumper, «griset» utover med palettkniv.

Kjærlighetshistorie.

Melgaard har også malt tekster på bildene, som kan leses som en kjærlighetshistorie om et særdeles destruktivt forhold mellom fortellersubjektet og en «Jean Claude», som først og fremst utspiller seg i form av en endeløs rekke seksuelle overgrep og fornedrelser.

Sammensuriet av motiviske brokker vekker et vell av assosiasjoner. De påskriblede figurene fremstår som personifikasjoner av drifter som er uforenlige med den konvensjonelle normaliteten som tross alt preger det fotografiske materialet. Her ser vi for eksempel flere bilder av Melgaard på sydenferie eller på kafé, i tillegg til pornografiske bilder.

Konsumsamfunnet.

På tross av at Melgaard viser sine egne familiebilder, er arbeidene langt fra navlebeskuende. De oppleves snarere som modeller for en mental dynamikk, der behovstilfredsstillelse uløselig er knyttet til ødeleggelse. Det destruktive «forbruket» av mennesker vi møter i Melgaards billedfortellinger, minner indirekte om bruk-og-kast-mentaliteten i konsumsamfunnet. En av styrkene ved arbeidene er nettopp at de påpeker denne forbindelsen.

Konsumkulturen er til stede i kraft av reisebrosjyre-estetikken vi finner i mange av fotografiene og gjennom de mange statussymbolene knyttet til vestlig middelklasse som vi ser gjennom klesstil, hårfrisyrer og blant annet møblement. Kombinasjonen av visuell intensitet og tematisk substans gjør denne utstillingen sterkt severdig.

Meld deg på vårt ukentlige ”Hva-skjer”-nyhetsbrev her!