oslopuls mener

Til tider dustebra

Se video fra Vallerevyen 2010

Det skal være dust på Valler. Det slås fast allerede i første sketsj, der vi blir kjent med hovedkarakter Cato, som utgjør forestillingens røde tråd. Og la det være sagt: Den er svært tynn. Cato blir dust – i betydningen tøffe klær, narkotikabruk og respektløs behandling av dama si – og så angrer han og blir vanlig igjen.

Avslutningsnummeret, fremført tilsynelatende uten ironi, formidler også tydelig hovedbudskapet som er så parodisk treffende for Idol-generasjonen: Bare vær deg selv, så blir alt bra.

.

Samtidig er enkeltnumre blant det morsomste jeg har sett på skolerevyscenen i år. Og det er best når det er flauest: Selv om foreldre-som-prøver-å-være-på-lag-med-kidsa-genren er velkjent, gjøres den utmerket både når Richard Wangsmo skal formidle sexproblematikk som kul far, og Cathinka Rudi ødelegger det første møtet mellom svigermor og sønnens nye kjæreste. Naboskolen Rud får sitt pass glitrende påskrevet, og nevnte Rudi er nesten på Thomas André-nivå som mobbeoffer. Like morsomt er det ikke når timingen ikke helt sitter og tekstene er svake, hvilket skjer særlig mot slutten av førsteakt og i begynnelsen av andre.

.

Skuespillerne har et ganske begrenset repertoar, men flere er svært gode på sine signaturkarakterer. Det 11 mann sterke orkesteret gjør en god jobb, og danserne holder imponerende nivå.

Se video fra Vallerevyen 2010

Toppnivået er altså svært høyt, men dessverre er bunnlisten også ganske lav. Det er litt dust, for enkelte numre er vanvittig gode.

.

Meld deg på vårt ukentlige ”Hva-skjer”-nyhetsbrev her!