





Beksvart Romeo og Julie
Stor oversikt: Dette er vårens premierer
Mariann Hole, Romeo & Julie:
- Jeg savner en komediescene som er annerledes
![]() |
Det er en tolkning som gir seg når regissør Victoria Meirik sparer «esset» til sluttscenen, da Romeos mor (Tone Danielsen) leser Shakespeares sonett «Shall I compare thee to a Summer’s day».
I sonett 18 lover poeten å gi den elskede evig liv, i form av diktet som vil leve så lenge det fins lesere. Men hvilken mor er det som vil bytte sitt barns liv for et kunstverk eller monument? Nå trer riktignok Tone Danielsen litt ut av rollen som Romeos mor, og slik får sonetten en mer almen adresse, og kan leses som en metakommentar til stykket:
Har vi lært noe? Hva er det som tiltaler oss ved en kjærlighet som krones med døden?
I motsetning til Spring Awakening, som tar et sviende oppgjør med den fordomsfulle borgerlige moralen foreldre og lærere representerer, er det ikke like lett å plassere skyld og ansvar hos Shakespeare.
Teksten er full av ironiske frempek, som når Julies mor (Liv Osa) sier: «Gid denne tåpelige jentungen giftet seg med graven», etter at datteren setter seg opp mot foreldrenes krav om at hun skal gifte seg med Paris (Endre Hellestveit). For bare å ta ett av mange eksempler på hvordan døden og kjærligheten flettes sammen til en «enhet»: Allerede i prologen hører vi at Romeo og Julies skjebne står skrevet i stjernene. Men på handlingsplanet er det uflaks og tilfeldigheter som fører til at stykket ikke får den lykkelige utgangen som i de Shakespeare-komediene hvor andre, unge elskende lykkes i å unnslippe foreldrenes bestemmelse.
![]() |
Ved hjelp av den halvbueformete bakveggen, som her også fungerer som balkong, gjøres det utstrakt bruk av livevideo på scenen. Formatet på veggen gjør det mulig å gi videoprojeksjonene et Widescreen-format, og gi ansiktene et metallisk gjenskinn fra veggen, som om de befant seg i et syrebad. Videoene medfører en distanserings- eller fremmedgjøring, men i simultan tid, som svekker noe av effekten. Til tross for at det er visuelt slående, kan bruken av video og stort scenemaskineri få forestillingen til å virke litt for kunstig eller maniert. Victoria Meirik har nesten for mye på hjertet.
Der det svarte og skjebnesvangre kan få preg av postulat, står Jon Øigardens som en levende kontrast. Rasende og øm, med en imponerende replikkføring, er dette en Romeo som vokser med tragedien, men også ser seg selv som den skjebnens narr han er. Mariann Hole spiller også en mer voksen Julie enn man gjerne ser, men sliter med teksten og en «moderne» tolkning som ikke er blitt helt forløst.
Publisert: 01.02.10 08:24
Oppdatert: 05.02.10
| 2010-03-19 kl. 19:30 | Romeo og Julie |
| 2010-03-20 kl. 18:00 | Romeo og Julie |
| 2010-03-22 kl. 19:30 | Romeo og Julie |
Satt som favoritt av flest lesere

























Oslopuls.no er et produkt fra Aftenposten A/S
Biskop Gunnerus' gate 14 A, 0185 OSLO. Telefon +47 22 86 30 00.
Redaksjonssjef: Mona Solnes | Reportasjeleder: Erik Gulbrandsen
Restaurant & Uteliv: May S. Rogne | Shopping & Trender: Tonje Skjervold | Film: Miriam Lund Knapstad
Musikk: Cecilie Asker | Kunst & Scene: André Løyning | Aktivitet & Friluft: Hilde Bjørhovde
Barn: Inga Lise Doxrud | Hva skjer: Svein Andersen | Inga Lise Doxrud | Anne Merethe Finnøen
Få ditt arrangement med i Hva Skjer på nett og papir ved å sende mail til: oslopuls@aftenposten.no
Ansvarlig redaktør: Hilde Haugsgjerd
Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Aftenposten. Aftenposten arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Kontakt oss | Personvern
kommentarer - si din mening