kunst & scene

2008 ser ut til å bli et hektisk år for Christopher Nielsen. Denne helgen topper det seg: Fra i dag til søndag blir det nemlig mye løping for Ulsrudgutten som har karet seg opp fra undergrunnen til Nationaltheatrets hovedsceneog fått Oslo Bys Kulturpris. Og er nå hedersgjest under årets OCX, som finner sted på Schous plass.

For å finne ut hvor denne ferden startet, må vi først ta T-banen til Bøler og til 70-tallet. Mellom Selvaag-rekkehus og høyblokker driver ungdommene rundt. Det er ingenting å finne på, til slutt samles man ved T-banestasjonen og Narvesen-kiosken. Vips, så har vi Narvera.

Fredagsfylla

Er det ikke noe veldig kjent med denne situasjonen: Guttene og jentene i hver sin klump, med noen få som driver mellom dem. Bomme røyk, lure på om noen kan skaffe øl, er det noen som er alene hjemme i kveld slik at man har et sted å dra - du kan lese om det i Narverfredag, som også ble en tegnet kortfilm. (En liten, vittig detalj: Første gang Nicolai Cleve Broch og Aksel Hennie var sammen på film, var da de ga stemme til to av figurene i Narverfredag.)

- Jeg var aldri en av Narvera, jeg var mer et mobbeobjekt, forteller Christopher Nielsen mens han kikker ned på fortauet.

Øl, hasj og hagle

Han skifter samtaleemne. Han snakker vekselvis raskt, som for å bli fort ferdig, og langsomt, dvelende, som om han helst ønsket stillhet.

- Akkurat her skjedde det store Narverdrapet på slutten av 70-tallet. En fyr hadde drukket 10-12 flasker eksport og røyket fire-fem piper hasj. Så dro han hjem, hentet hagla og meide ned den store plageånden. Jeg hørte om det på skolen dagen etter og dro hit og så på blodpølen.

Han lar foten tegne en sirkel like ved fortauskanten.

Christopher Nielsen og broren Joachim vokste opp et stykke unna, i annen etasje i en tomannsbolig på Ulsrud. Ungdomstiden på Skøyenåsen skole var i skvis i en klasse med halvparten soss og halvparten narvere.

- En fyr i klassen var skikkelig utagerende. En gang skulket han skolen og kjørte T-bane mellom Skøyenåsen og Oppsal, vi hadde vindu ut mot banen, og hver gang banen passerte, satt han og vinket til oss fra vognen. Læreren ble ganske irritert etterhvert . . .

Det hjalp å begynne på Forsøksgym.

- Her traff jeg for første gang folk som likte den samme musikken som meg. Det var også her jeg møtte Tor Lier, som bodde på Bøler, men som jeg aldri så under narvertida.

Nielsen vokste opp med Asterix, Franquin (Viggo, Sorte sider m.m.), og oppdaget etter hvert Gilbert Shelton og Robert Crumb. De to sistnevnte fant han i bokkafeen på anarkisthuset Hjelms gate 3, som også satte hans første serier på trykk. Det var i Gateavisas tegneseriespesial 1980. Her kunne du møte Odd og Geir, alias To trøtte typer. Noen hevder de er hentet fra Sheltons Fabulous Furry Freak Brothers.

Nielsen vil hverken bekrefte eller benekte det.

- Det er kanskje noen lignende typer, men dette er et helt annet språk og en helt annen setting, mener han.

Møkkete

To trøtte typer har fulgt Nielsen gjennom mange år. Fra narving i forstedene flytter de ned til en sjofel bygård et sted på østkanten, der de ender i en sofa med øl, hasj og piller mens dagene rusler saaakte av gårde. Dette ble også grunnlaget for hans første animerte TV-serie, To trøtte typer, som ble vist i nest-nest-nest beste sendetid på NRK i år 2000 (les: like ved midnatt en ukedag).

Christopher har fortalt om hvilket strev det var å gi den i utgangspunktet cleane dataanimasjonen det rette møkkete, grimete preget. Nielsen er en knallhard observatør, og kvier seg ikke for å se ubehaget i hvitøyet - eller om du vil "brunøyet".

Hvis du stikker inn på hjørnepuben Tamara ved Birkelunden, kan du se Nielsens selvportrett. Det forestiller ham selv naken foran et speil, med hodet mellom bena. Han stirrer rett inn i - eh, "brunøyet".

Streit jobb? Nei takk

Nielsen har aldri skjelt til kommersiell suksess, og gir nå ut tegneseriebøkene sine på No Comprendo Press - selv om han fikk gitt ut to bøker på Semic forlag på slutten av 80-tallet: En fettsugers bekjennelser og Jazzbasillen. Store deler av sistnevnte ble laget da Nielsen var sivilarbeider i Norsk Rockforbund. - Den siste streite jobben jeg har hatt, smiler han skjevt, selv om han kaller noe fra de senere år "brødjobber". Kanskje ikke så rart at man må ha noe innimellom, når det kan ta år før en utgivelse - eller animert film - er klar. Slipp Jimmy fri tok over seks år å lage, og kostet til slutt drøyt 120 millioner - suverent Norges dyreste helaftens film hittil. Men en Amandapris er kanskje et visst plaster på lommeboken?

Da gikk det kjappere med Verdiløse menn, som er blitt vårens teatersuksess. "Mussikalen" er basert på broren Joachim "Jokkes" tekster, og var utsolgt allerede før urpremièren i begynnelsen av mars.

Om han kunne tenke seg å lage mer teater?

- Det er tegneserier jeg først og fremst driver med. Men det er en mye lengre prosess. Da jeg hadde skrevet manus til Verdiløse menn, var alt ferdig. Når man lager serier, er det først da arbeidet begynner.

Ultravold og fullt kjør

Nå sitter han med rundt 200 sider som skal bli Bygdegutar, en historie som skal handle om den ultravoldelige trønderen Hold Brillan som er med i en realityserie type Ungkarskvinnen.

Men først er det full rulle på Oslo Comics Expo.

Comix Expo på Cinemateket

Søndag vises både TV-serien Rocky, basert på Martin Kellermans striper klokken 16.00 Deretter holder Christopher Nielsen foredrag om hvordan det var å jobbe med "Slipp Jimmy Fri", som så blir vist.

Filmstriper: Cinemateket, i samarbeid med tegnseriefestivalen "Oslo Comic Expo" (23.-24. mai), viser kultklassikere du kan ha gått glipp av

Fire fulle menn rir igjen: Les anmeldelsen av Verdiløse menn

Trøtte typer og dopa elefant: Slipp Jimmy fri på DVD