kunst & scene

Gjennom en serie arbeider laget ved hjelp av forskjellige høyteknologiske hjelpemidler, retter den finske kunstneren Terike Haapoja søkelyset mot aspekter ved menneskelivet som vanligvis er usynlige eller utilgjengelige for oss.

Enkelte av verkene på utstillingen består blant annet av projeksjoner på plater, plassert som lave bord på gallerigulvet, av filmer laget med et varmesøkende kamera.

Varmespor.

I disse projeksjonene ser vi i "real time" mennesker filmet ovenfra som ligger urørlige på et betonggulv i flere minutter, og deretter trekker seg unna og etterlater "varmespor" som sakte forsvinner. Menneskeskikkelsene fremtrer her som hvite silhuetter med fargerike konturer, mens varmesporene i gulvet kommer til syne som skyggelignende lilla avtrykk. Disse smelter gradvis, og nesten umerkelig, sammen med den flimrende, mørkeblå bakgrunnen, etter hvert som gulvet avkjøles.

Verkene fremstår på den ene siden som meditative uttrykk for menneskelivets flyktighet. Men de belyser også hvordan teknologi påvirker og utvider forståelsen av mennesket mer generelt.

Arbeidene anskueliggjør dessuten hvordan teknologi i seg selv kan danne modeller som belyser organiske livsprosesser, gjennom sin dynamiske, prosessuelle karakter. I Haapojas arbeider står teknologiens eget "liv" i like sterk grad i fokus som det menneskelige, slik at analogier mellom disse, snarere enn motsetninger, kommer til syne. Haapojas arbeider utfordrer gjennom dette samtidig forestillingen om at teknologi fungerer som nøytrale redskaper som passivt fremstiller en objektiv virkelighet.

Ultralydbilder.

En annen serie arbeider vi ser på utstillingen, belyser likende problemstillinger gjennom digitale 3D-animasjoner av fostre, laget med utgangspunkt i ultralydbilder. Filmene er vist på vertikalstilte Lcd-skjermer og er ledsaget av fosterlyder som i likhet med bildene er spilt av i langsom kino.

Her møter vi grovkornede bilder av barneansikter og kroppsdeler, som sakte oppløser seg i abstrakte eller nesten skjelettlignende formasjoner. Verkene tydeliggjør, i likhet med de øvrige arbeidene på utstillingen, at høyteknologiske avbildninger fungerer på egne premisser, samtidig som de kan synliggjøre det organiske livets sårbarhet.

Et viktig aspekt ved arbeidene til Haapoja er dessuten at teknologien hun benytter seg av normalt brukes til enten å ta eller beskytte menneskeliv.

Varmesøkende kameraer forbindes i dag spesielt med krigføring, og overvåkning eller eliminering av liv i slike sammenhenger. Ultralydteknologi, derimot, brukes hovedsaklig til å beskytte og forlenge livet, men gjenspeiler samtidig en grunnleggende usikkerhet knyttet til livets mulighetsbetingelser. Dette klinger med i totalopplevelsen av verkene og underbygger utstillingens mangefasetterte tilnærming til forholdet mellom mennesket, liv og teknologi.