"Rebekka":
Les mer: Mange urfremføringer "Rebekka" er kvinnen som ønsker å hevne sin voldtatte søster, som søker opp og forfølger gjerningsmannen, som ikke godtar offerets lidelser, at hun blir glemt, og at rettssystemet snur ryggen til og har forståelse for den gifte og vellykkede voldtektsmannen. Rebekka får sin hevn - men historien får likevel et tragisk endelikt. Som mange tidligere operaer handler Glenn Erik Hauglands og Rolf Norsens nye norske opera derfor om solide, klassiske temaer for musikkdrama: Om voldtekt, hevn, sorg, kjærlighet og død.
Tidens puls.
- Jo, man kan jo godt si at dette er klassiske operatemaer, smiler Haugland, og trekker selv frem flere eksempler fra operaens historie: "Maskeballet" var politisk brennbart, "Figaros Bryllup" var nærmest en skandale i behandlingen av de ulike samfunnsklasser, og "La Traviata" handlet om prostitusjon. Likevel er denne operaen svært forskjellig fra alt det gamle. - Denne operaens handling ligger jo mye nærmere vår tids puls, mener Haugland. Librettoen - musikkteksten - er basert på Ingvar Ambjørnsens roman "Dukken i taket". - Man vil kunne kjenne igjen boken, selv om den er omstrukturert en del. I boken fører for eksempel Rebekka dagbok - eller en nattbok faktisk, men vi har laget en lang drømmesekvens i 2. akt, forteller han. - Opera og bok er jo to vidt forskjellige ting, vi må bruke helt andre fortellergrep, presiserer komponisten.
I strupen.
Men opera har alltid gått inn i aktuelle og brennbare samfunnsspørsmål, og det er i en slik tradisjon Haugland og Norsen gjerne ser "Rebekka". - Denne operaen håper vi går rett i strupen på tilskuerne. Jeg ønsker virkelig å få folk engasjert i dette ved å fokusere på konsekvensene av voldtekt. I boken iscenesetter Ambjørnsen nettopp konsekvensene av hevnen, og det er dramatisk i seg selv. Ja, Rebekkas hevnønske står sentralt i dramaet, nikker komponisten. Rent musikalsk har han ønsket å få frem forståelsen av innholdet og teksten. - Vi legger vekt på den enkelte sangers diksjon, og orkesteret skal heller ikke overdøve teksten. Vi bruker operaorkesteret på en måte som et teaterorkester. Om musikken er vanskelig? Eller er gjenkjennelig? - Vokalpartiene har vært veldig viktige i denne prosessen., selv med et stort orkester på 40. Hvis dette ligner på noe musikalsak, ja så finner man kanskje reminisenser av en Benjamin Britten. Og av argentineren Astor Piazzola, smiler Haugland.
For få.
Dette er hans aller første musikkdrama for Den Norske Opera, selv om han hart skrevet et titall mindre operaer allerede, satt opp av mindre og lokale operaselskaper og med mindre orkestre. I morgen blir det både urpremière og verdenspremière, bekrefter han. Og få sette opp en helt nye opera i Oslo er ingen selvfølge. For det er et stort problem å få vist ny operakunst i Norge. - Det er mange som kan skrive gode norske musikkdramaer, men man setter opp altfor få, man tar ikke nok sjansen på nye norske musikkdramaer, sier Haugland. Han erkjenner at han forstår at dette er vanskelig, for operaproduksjoner er svært dyre. Han vil derfor ikke bare klage på konservatisme og redsel for det nye - det er forståelig. Men han håper på en bedring med den nye scenen i Bjørvika. Det å få satt opp denne helt nye forestillingen for Den Norske Opera, og dessuten som åpningsforestilling for Ultimafestivalen, Nordens største festival for samtidsmusikk, det er han naturligvis både glad for og svært stolt over å kunne gjøre. - Ultima har vært en pådriver for ny norsk musikk, og festivalen har vist at den er dyktig når det gjelder å få frem nytt musikkdrama i Norge. Det skal de ha all ære for, nikker han.
Les mer: Rare lyder
Les mer: Mange urfremføringer
annonse > Møteplassen - Finn kjærligheten på nettet Letsdeal.no - Daglige deals innen restaurant, helse, mote og mye mer Prisjakt - kunnskap før kjøp FINN.no - Mulighetenes marked
