kunst & scene

– Kjør på! Drit dere skikkelig ut, roper regissør Marit Moum Aune. Det er sceneprøve på teaterstykket Fluenes Herre, som for første gang settes opp i Norge.

På scenen står ni små gutter iført skoleuniformer, overlatt til seg selv på en øde øy. Ingen voksne. Ingen lover. Ingen regler. Kampen for tilværelsen har startet.

– Ungene blir satt i en ekstrem situasjon. Flyet deres kræsjer på en øy, det er ingen voksne der og de vet ikke om de blir funnet før de dør, sier Aune.

I løpet av kort tid endres guttene fra å være siviliserte skolegutter til å bli ville barbarer. Maktkamp og splittelse preger livet på øya.

Den gode og den onde

Regissør Marit Moum Aune er i full gang med stykket Fluenes herre.

For å forberede seg til stykket, har regissør og skuespillere blant annet møtt psykologer og filosofer, og de har vært på skolebesøk.

– Men egne erfaringer er også viktig, og vi har snakket om hvordan vi selv var da vi var unge. Man må kunne identifisere seg med rollene, sier Aune.

Mens Andrea Bræin Hovig spiller den onde Jack i Fluenes Herre, representer Ine Jansen det gode gjennom rollen som Ralph.

– Ralph prøver så godt han kan å være Jonas Gahr Støre blant en haug med tolvåringer. Han følger sin egen sterke overbevisning, og tror at de vil lykkes dersom de holder på hva som er rett og hva som er galt, sier Jansen.

– Jeg tenker ikke at Jack bare er ond. Hvis jeg tenker sånn har jeg ingenting å forsvare eller å gå inn på scenen for. Jeg sier ikke at han er et sjarmtroll akkurat, men jeg tror han har sine grunner for å agere som han gjør. Ingen blir onde sånn helt ut av det blå, eller hur? sier Hovig.

Ondskapen i stykket har også preget skuespillerne.

– Vi har hatt noen prøver som har vært utrolig smertefulle. Gutta er så nådeløse, og det er klart vi spør oss om vi kunne gjort det samme under tilsvarende omstendigheter. Det er ingen lystig tanke, sier Hovig.

Guttejenter

I løpet av kort tid går guttene fra å være sivliserte skolegutter til å bli barbarer. F.v. Kjersti Elvik i rollen som Maurice, Andrea Bræin Hovig som Jack og Ine Jansen som Ralph. Foto: Liv Rønnaug B. Lilleåsen

Nationaltheatrets oppsetning av Fluenes Herre holder seg stort sett tro mot romanen den er basert på, men når det gjelder rollebekledning har regissøren tatt originale valg. Skoleguttene spilles utelukkende av kvinnelige skuespillere.

– Alle ser jo at de ikke er gutter, men jeg liker at publikum må være med på å skape forestillingen og at de må dikte med. Teatret gir oss helt andre og interessante muligheter enn film, siden publikum lever seg inn i historien, sier regissør Marit Moum Aune.

–  Dessuten er det ofte mer troverdig å se kvinner fremstille unge gutter, enn det er å se voksne menn gjøre det samme.

Ifølge skuespillerne krever det mye arbeid å gå inn i rollene som gutter.

– Det er mer karakterarbeid i en figur som ligger langt fra meg for jeg må lage en ny kropp. Å spille gutt blir en helt annen type jobb, sier Jansen.

– At vi driter oss litt ut under prøvene er egentlig bare en god ting. Det lærer oss å kjenne grensene til karakterene vi spiller.

Hennes motpart i stykket, Andrea Bræin Hovig, forteller at hun fortsatt er på jakt etter kroppsspråket, gestene og reaksjonsmønstrene til rollefiguren sin.

– Jeg er ikke helt ferdig med det ennå, men jeg synes det er veldig fascinerende. Jeg har gått rundt og glodd på guttekropper hvor enn jeg har vært. Det må jo se litt mystisk ut.

Stor stas å være liten

Skuespiller Mari Maurstad har på sin side studert tvillinger, sammen med «tvillingbroren» Kjersti Botn Sandal.

– Jeg spiller tvilling i stykket, og vi møtte tvillingpar for å lære av dem. Man er nødt til å tenke seg inn i hodet på en tolvåring, og man merker at man ikke er tolv lenger.

Det å få spille en karakter som er 40 år yngre, tar Maurstad som en kompliment.

– Hvis jeg var gammel og knirkete hadde jeg nok ikke fått rollen, og jeg prøver å gi den energien som 12-13 åringer har, sier hun.

– Det er min oppgave, jeg kan ikke bli 12 år i trynet.