kunst & scene

«Rebellene i Hausmania bør flyttes så langt inn i tåkeheimen som råd, de er jo ikke noen berikelse til vårt samfunn, ei heller noen form for oppbyggende stimuli for den oppvoksende slekt! I områdene der de holder til ser det ut som en ghetto, fullt av søppel, og i en huske en diger heks som vokter søppelhaugen!»

(Leserbrev, bestemor fra Brumunddal.)

- Hvordan vil dere beskrive Hausmania for en fra Brumunddal eller Bygdøy?

- De spør ikke.

Økonomiansvarlig ved Kulturhuset Hausmania, Hanna Bull, smiler bak laptopen. Ole Pedersen, som er husets administrative medarbeider, overtar.

- Vi er et kulturhus som leier ut atelierer, produksjonslokaler og visningsrom. Vi ønsker å tilby rimelige lokaler innenfor et bredt spekter...

Februar 2005: Grusomhetens teater som holder til på Hausmania har vakt oppsikt og anerkjennelse. Her ser vi skuespillerne Odille Heftye Blehr og Kristoffer Hivju i stykket Blodsprut.

Fra okkupasjon til aksept

Det stemmer ikke helt. Etter å ha stått tomt i 15 år flyttet Kulturhuset Hausmania inn i Hausmanns gate 34 i 1999, etter tillatelse fra Statsbygg, og nr. 40 ble overtatt av okkupanter.

Hausmanns gate 42, bygget som nylig er tømt og avstengt av politiet, ble okkupert i 2004, samtidig som alle bygningene ble solgt av Statsbygg til Oslo kommune. I over ti år har byggene irritert og gledet på grunn av graffitivegg, skatehall, teaterscene, konserter, atelierer og øvingslokaler.

Kommunen har nå bestemt seg for å selge nr. 40 og 42, men Kulturhuset Hausmania forblir urørt, enn så lenge.

Oktober 2005: «Rundt ti husløse okkupanter fra Boligaksjonen gjorde sterk motstand mot å fjerne seg fra Hausmannnsgate 42 da politiet gikk til aksjon.»

- Nødvendig kontrast

En som forsvarer et av byens mest rufsete kvartaler er Viggo Vestel, forsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Han var selv husokkupant på 70-tallet og forsker på ungdomskultur.

- Det er ekstremt kreative folk. Slike steder er rugekasser for ny kultur, sier Vestel. Han mener kulturelle motpoler har stor verdi.

- Det passer ikke godt inn i borgerlige idealer om det pene og pyntelige, men Oslo som en større by bør koste på seg å ha slike miljøer og la dem leve, mener han.

Det er folkene på Hausmania skjønt enig i.

Februar 2010. Beboerne i Hausmanns gate 42 blir kastet ut, huset mures igjen oig sinnene settes i kok. Det er ikke første gang slike hendelseri Hausmannskvartalet skaper overskrifter.

- Vi vil skape og opprettholde et rom i bybildet, som en motstand mot at økonomisk suksess er det eneste kriteriet for å få tilgang til sentrumsområdene, sier Pedersen, som frykter at salget av nabobyggene skal bane vei for salg av kulturhuset. Det mener han vil være et tap.

- I et byutviklingsperspektiv mener vi at vi utgjør en nødvendig kontrast. Men bygger de nytt på hjørnet her, så er jeg redd vi er de neste.