kunst & scene

Et atelier i Kunstnernes Hus er blitt til et kirkerom. Med et stort kors, alter, prekestol, orgel og stolrader ligger alt til rette for å avholde søndagens gudstjeneste som også inkluderer et satellittoverført barnekor fra Gaza.

I duoen Goksøyr & Martens nyeste prosjekt, Gudstjeneste, som både er en reell gudstjeneste og en forestilling, vil prestene Tor Øystein Vaaland og Kari Veiteberg oppfordre «alle Abrahams barn, Det jødiske trossamfunn, Det muslimske fellesskap og kristne menigheter til å slutte opp om en felles fordømmelse av staten Israels okkupasjonspolitikk», står det i pressemeldingen.

Men denne teksten ble for drøy for biskop av Hamar, Solveig Fiske, og et begravelsesbyrå. Biskopen ønsker ikke være til stede likevel, og begravelsesbyrået vil ikke ha navn og logo i programmet til tross for at det har bidratt.

- For skarpt.

– Jeg har ingenting imot prosjektet og deler engasjementet som ligger bak. Det var derfor jeg sa meg villig til å delta. Men da jeg ble bedt om å være med på pressemeldingen, så ble det vanskeliggjort.

– Hvorfor det?

– Fordi jeg synes den er altfor skarp i forhold til det budskapet som en gudstjeneste skal formidle om dialog og forståelse i en vanskelig situasjon. Og når jeg ikke kunne gå god for pressemeldingen for forestillingen, synes jeg det var riktig også å trekke meg fra selve forestillingen. Men jeg vil understreke at jeg deler engasjementet for både palestinere og kristne i Midtøsten. Det vil jeg følge opp i andre sammenhenger, forsikrer Fiske.

Toril Goksøyr deler ikke Fiskes oppfatning av pressemeldingen:

– Det prestene kommer med, er inkluderende og omfavnende. Men reaksjonen sier vel noe om hvor ømtålig tematikken i Midtøsten er.

- Rett å si fra.

Vaaland, som er ordinert prest, men jobber som frilansjournalist, forsvarer også den kontroversielle pressemeldingen.

– Jeg har vokst opp i en kultur der alt det Israel gjorde var riktig. Tragedien er at det i dag er et helt folk som lider under dette. Men kirkene i verden, innbefattet den norske, har i stor grad snudd og er nærmere en spydspiss for å tale palestinernes sak enn forsvarere av israelsk okkupasjonspolitikk, sier Vaaland,

– Hva synes du om rammene rundt denne gudstjenesten?

– For meg er det en morsom tilnærming, jeg har aldri vært i tvil om jeg skulle være med – det er en ære å bli spurt.

Også Kari Veiteberg, som i ti år har vært prest i Kirkens Bymisjon og nå er studierektor ved Liturgisk senter i Trondheim, er veldig glad for Gudstjeneste.

– Jeg synes det er altfor mye likegyldighet rundt dette spørsmålet. Jeg har tiltro til Goksøyr & Martens, de er seriøse i måten de utforsker kunst og virkelighet på.