LOTTE SANDBERG
Publisert: 12.05.10 08:43
Den italienske kunstneren Monica Bonvicini vant en internasjonal konkurranse
med She Lies i 2007, som er en rekonstruksjon av Caspar David Friedrichs
(1774–1840) maleri Das Eismeer (ishavet).
Kjennere av den tyske romantikerens kunst, vil vite at Friedrich gjerne
fremhevet naturens storhet ved å sette en liten, ryggvendt skikkelse inn i
sine malerier.
Stor turist.
En turist med kamera hadde tatt plass foran den 335 tonn tunge og 12 meter
høye skulpturen da jeg besøkte Bjørvika. Foran Bonvicinis glitrende versjon
i glass og stål, som hviler på en flytende betongkonstruksjon i Bjørvikas
havnebasseng, virker forholdet snudd på hodet: Den lille
«Ryggfiguren» er avløst av vår tids mer dominerende turist.
Nettopp dette omvendte forholdet er av stor betydning idet det viser at
tilgjengeliggjøring av natur og kunst også kan ha en bakside: Sublime
opplevelser kan tappes.
Snøhettas snøhvite operabygning visualiserer isflak som er skyllet på land.
Men operabygningen er også så mye mer. Bonvicinis She Lies duver i takt med
vind og tidevann, og fanger opp lysets brytninger. Det lille «isfjellet» er
dekorativt, men også tamt. Skulpturen mangler både arkitekturens tvetydighet
og Friedrichs fascinerende komposisjon av nære og fjerne former. Der
Friedrichs arktiske vinterscene er skrekkinngytende og urørt, oppleves til
sammenligning She Lies som en klisjé.
Isfront.
På nærmest eksotistisk vis underbygger She Lies en velkjent forestilling om at
det er kaldt, mye snø og tykk is – midt i Oslo. Får «verden»
aldri nok av å bekrefte denne oppfatningen?
Snart får She Lies selskap av en ny Barcode-bygning, der en glass-slisse skal
gi assosiasjoner til en bresprekk. Jo da, med «isflakopera» på land,
«isfjell» i vannet og «bresprekk» i Barcode-rekken, satser man friskt på å
brande klisjeer i Bjørvika.
Sist høst bød Nationalmuseum i Stockholm på en stor utstilling av C. D.
Friedrichs kunst. Her burde det norske Nasjonalmuseet være en naturlig
mottager av en slik utstilling. Foran She Lies kjennes det som om vi
avspises – med noe blekere.
