kunst & scene

Et tvillingpar blir skilt ved fødselen. Den ene vokser opp i Oslo øst, den andre på vestkanten. Senere møtes de, og gjensidig tiltrekning oppstår.

Deres forbudte kjærlighet er utgangspunkt og endestasjon for ulike sketsjer underveis, og danner en pulserende rød tråd gjennom "SKILT - en samfunnsparodi".

Revyhodene på Manglerud har i en årrekke levert fantastiske revyer, og sitter på betydelig kompetanse. Samtidig er årets revy preget av et massivt generasjonsskifte blant skuespillerne - kanskje er det ikke tilfeldig at første nummer er en fødsel.

Bevegelsene til de virkelig gode revyene er der: Bandet er fantastisk. Poenger gjentas og nyanseres. Kinosnacks man koser seg med i én sketsj, blir til hele kjøkkenbeholdningen i den neste. Sterke enkeltprestasjoner kommer på rekke og rad. Nettopp derfor blir det ekstra tydelig at selve materialet ikke er helt så bra som man kunne ønske.

Enkelte numre er riktignok knakende gode. "Drømmen om å bli chillsmissebarn" er strålende gjennomført i alle ledd, et godt gammeldags revynummer. Sketsjer som "Hjelmløs" er likevel mer typiske, der den raskt skiller lag med all logikk.

Jeg flirte hele tiden, men har ikke den minste anelse om hva den handlet om. Kanskje var det et slags ordspill på "Hjemløs"? Sikkert er i alle fall at flere av de andre innslagene er sentrert rundt ordspillhumor. Disse er sikkert gode på papiret, men ordspill blir sjelden veldig gode sketsjer.

Min personlige favoritt var dog da alle jentene sang at de vil ha seg med ulike tresorter. Vidar Busk, Vidar Lønn-Arnesen og så videre. Ærlig talt, jenter! Hvis vi slo våre hoder sammen kunne vi nok kommet opp med bedre tresorter enn som så.