kunst & scene

Jeg slår til med en vits om navnet: Jeg ble seriøst skeptisk, lissom, da jeg så at de hadde laget revyen på syv uker, og hele instruktørenes "leder" i programmet handlet om akkurat dette.

Oi. Det var omtrent det jeg tenkte. Men enten lyver disse sørlendingene (kan sørlendinger lyve?) eller så tror jeg det viser seg igjen, at de fleste jobber best under press.

Dønskirevyen handler om fordommer, og begynner med at en dansk slalåmturist (Marius Skullerud) tryner ned trappa der publikum sitter. Han setter en høy standard for resten av revyen, som de også klarer å følge opp.

Noen revyer har skrytt av at de ikke har platte sexvitser, men Dønski viser at sexvitser ikke trenger å være platte. Å rekonstruere en situasjon og forandre utgangspunktet er en kjent vri, men når de i nest siste nummer rekonstruerer et ran, og avslutter (etter ran med apatiske, dramatiske, glade og sjenerte aktører) med et erotisk ran, og raneren roper "Ta meg!" til politibetjenten, er det veldig flirbart.

Også guttenes halvnakne "Charter dans", hvor de stripper av seg håndklær og stråhatter, og danser entusiastisk i badebuksa, er akkurat så dustete at den er morsom.

Leken revy

Skuespillerne er jevnt over veldig gode (tre av åtte er bare 16!), og ironien skinner bedre gjennom fordi de snakker andre språk og dialekter som "innfødte".

Sang/dansenumrene i begynnelsen av begge delene kunne derimot trengt noen uker til med øving. Ellers gikk lyset på et tidspunkt, og tekstene på sangene var omtrent umulige å høre, men det er lov på en première. "Der ble det mørkt" kommenterte dessuten Caroline Sophie Mikkelsen (som var spesielt god), og glattet fint over.

Alt i alt er Dønskirevyen utrolig leken, og de får det til å se lett ut å lage en knallgod revy. Det er dessuten imponerende at de ikke har en eneste dårlig sketsj, noe jeg ikke har opplevd andre steder i år. Så stråhatten av.

Skolerevyene 2007