oslopuls mener

Korgjøglere og Bjørnov

Om Oslo Fagottkor ikke er det aller, aller beste koret i hele verden, tyder mye på at de er et av de aller, aller morsomste. Dette showensemblet er også verdens ledende homsekor: For et par år siden vant de den internasjonale korkonkurransen World Outgames i København, der tre kor deltok.

Den gang fremhevet juryen Fagottkorets homogene klang, imponerende koreografi og morsomme arrangementer, og det er nettopp sang- og gjøglergleden, samt viljen til både å strekke seg og gå i dybden, som gjør de 34 korsangernes innsats særegen og besnærende festlig.

Med superteamet Ingrid Bjørnov (sirkusdirektør og konferansier og alt mulig annet – hun kan antagelig småsnakke seg ut av en front mot front-kollisjon), Tomas Adrian Glans (regi og koreografi) og Even Børsum (scenografi) er korets scenepresentasjon profesjonalisert i imponerende grad, og under ledelse av dirigenten Therese Kinzler Eriksen leveres det presis polyfoni, godt støttet av Hallgrim Bratbergs firemanns orkester. Mange av kormedlemmene leverer også fine soloprestasjoner.

Musikal og MGP.

Selv om gutta er glad i glitter og fjær, skal ingen anklage dem for forfengelighet, skriver vår anmelder. FOTO: JOHN ANDRESEN

Årets show, det tredje på rad, hadde première i forbindelse med Skeive dager i Oslo, og åpnet som burlesk sirkusforestilling med alle slags artister – akrobater, tryllekunstnere, damer med skjegg og sterke menn. Det slås hjul på høyt nivå, med «forlengs og baklengs skrulle». Selv om gutta er glad i glitter og fjær, skal ingen anklage dem for forfengelighet.

Repertoaret er bredt og strekker seg fra Monty Python til hva det skal være. Ingen bombe, kanskje, men de har en forkjærlighet for musikaler og Grand Prix. Medleyet over Michel Legrands «Paraplyene i Cherbourg» fikk en virkelig vakker fremførelse, «Fix You» også, mens St. Petersburg Fagottkor var passelig vodkamarinert.

De som husker Ingrid Bjørnovs sveipende pauseunderholdning i MGP-finalen, vil gjenkjenne den her – den tåler til de grader et gjensyn. Alt er med, fra «Brandenburger Tor» og de uforglemmelige armbevegelsene «true, true, true», og frem til Oliver og hele koret modulerer seg ut av problemene med en joik. Her er mange sarkastisk skeive toner, og mye resonans i publikum.

FOTO: JOHN ANDRESEN

«Rødhette og ulven» som kinesisk opera er et høydepunkt som bare overgås av verdenspremièren på Bjørnovs «La Cage aux Pål» – der Påls urbane asfalthøner slippes ut på nattklubb og for sent oppdager at reven har en skjult agenda.

Vill sjarm, blott til lyst og musikalsk høyspent.

Meld deg på vårt ukentlige ”Hva-skjer”-nyhetsbrev her!