kunst & scene

Liv Ullmann, som i resten av verden regnes som en av de Store skuespillerinnene, har latt Riksteatret få avslutte hennes karrière som sceneskuespiller i høstens oppsetning av "Lang dags ferd mot natt".

Med seg på scenen får hun tre svært kjente og talentfulle menn; Bjørn Sundquist, Anders Baasmo Christiansen og Pål Sverre Valheim Hagen.

Vi møtte Liv Ullmann og Pål Sverre Valheim Hagen noen dager før første forestilling.

– Kjære Liv Ullmann, etter tyve års fravær fra norske scener vender du nå hjem for å ta farvel, og det på små scener over det ganske land. Er ikke det å kaste perler for svin?

– Nei, det er det ikke, men det kan kanskje bli svin for perler. Jeg er så kjempestolt over å skulle ut og reise med Riksteatret. Det gjorde jeg da jeg var tredve år, og er eneste gangen jeg har gjort det, med Et dukkehjem. Det var en av de fineste opplevelsene i mitt liv.

– Du angrer ikke?

Jeg angret et bitte lite øyeblikk, kanskje en dag, for jeg fikk så kjempemasse tilbud om regissere efter "En sporvogn til begjær". Dersom jeg blir kjempeslaktet, så er det klart at jeg vil angre litt. Jeg har jo ikke fått jobbe her, og slaktes jeg kan jo folk si «Ja, nå skjønner vi hvorfor». Det kan jo skje. Men nei, jeg bare gleder meg.

– Hvordan blir det å gå fra å bli hyllet verden over på prestisjefylte scener til å stå på en liten scene i en liten norsk bygd?

– Det er jo dette som er mitt liv! Det var derfor jeg sa ja først. Det å stå på scenen er det jeg vil. For to år siden skulle jeg holde en tale på Nationaltheatret, og fikk låne Lise Fjeldstads garderobe. Gud! Der hang morgenrokken hennes og bilder, slik jeg husket fra min tid på scenen. Jeg sa til henne: "Jeg har hatt det fantastisk, men Gud, akkurat nå misunner jeg deg Lisa, for det livet du har hatt." De beste stundene du kan få i mitt yrke er på scenen, i teatret med publikum. Når møtet lykkes får jeg glede og energi. Når det skjer er det bedre enn film!

Stjerner i alle roller: Bjørn Sundquist, Liv Ullmann, Anders Baasmo Christiansen og Pål Sverre Valheim Hagen. FOTO: LEIF GABRIELSEN

All stars på scenen

Liv Ullmann er langt fra den eneste stjernen som skal skinne i Lang dags ferd mot natt. Det er kremen teatersjef Ellen Horn har samlet. Bjørn Sundquist, Anders Baasmo Christiansen og Pål Sverre Valheim Hagen spiller Ullmanns ektemann og to sønner i stykket. Sundquist har, i likhet med Ullmann en nærmest ikonisk posisjon i norsk film. Anders Baasmo Christiansen og Pål Sverre Valheim Hagen regnes som blant de fremste i yngre rekker.

Pål Sverre Valheim Hagen og Anders Baasmo Christiansen har med denne forestillingen sin kanskje mest krevende rolle noensinne. FOTO: LEIF GABRIELSEN

– Det er første gang jeg er med i en forestilling som er helt uten svake ledd. Prøvene har vært utrolig intense. I tillegg så er dette mitt favorittstykke, sier Anders Baasmo Christiansen.

Pål Sverre Valheim Hagens filmdebut var med hovedrollen som barnemorder i Erik Poppes ekstremt kritikerroste DEUSynlige imponerte stort. Eugene O'Neils stykke Lang dags ferd mot natt handler om en familie på randen av stupet, og Hagens rollefigur har tuberkolose.

– Du velger ikke de lette og enkle rollene?

– Det er jo sant det. Jeg har heldigvis innimellom fått gjort litt andre ting på film, som ikke er ferdig ennå, som er litt lystigere, så det føles heldigvis som at jeg har gjort noe annet. Jeg har følt meg utvilt og klar til å gå på Edmund. Men, du har helt rett, han er ikke akkurat et solskinnsbarn han heller.

– Hvordan er det skulle reise på turné med ikoner som Liv og Bjørn?

– Veldig stas å være den yngste på laget. Det at vi var på Fårø hvor vi gjorde forberedelsene sammen, var veldig effektiv for å få bort den følelsen Åh, gud! Det er Liv Ullmann. Bjørn og Anders kjente jeg jo fra før. Nå føles det som en veldig god gruppe å være i. Jeg tror det blir veldig godt for oss alle når denne jobbeperioden og premièren er over. Det er faktisk en veldig anstrengende prosess, men heldigvis så liker vi hverandre og er glade for å være sammen, så jeg tror vi skal få det fint.

– Hvordan er det å stå på en ny scenen kveld etter kveld, med et publikum som nok spenner fra de svært tatervante til debutanter? Hvordan holder dere energien og trøkket oppe? Kommer det av seg selv når scenelyset slås på og teppet går opp?

– Ja, litt er det jo som kommer av seg selv når toget begynner å gå. Det er tøft å jobbe med dette stykket. Det er utmattende, og det er skapt slik fra O'Neills side. Det er en families siste kraftanstrengelse før det ikke går lenger. Så vi må jo finne det landskapet hver dag, og det er krevende og ganske hardt. Uansett hvor du snur deg så møter du veldig sterk energi. Alle har så mye som er så bra. Men det har jo også gjort at prøvene har blitt utrolig intense. Alle kommer med så mye. Dynamikken er slik at det er fire like store roller, alle må være på samtidig, og det er veldig krevende.

«Lang dags ferd mot natt» spilles for utsolgt hus i Nydalen neste uke, deretter bærer det Norge rundt. Regien er ved Stein Winge og Victoria Winge er også med i en mindre rolle.

Se spilleplan på Riksteatrets hjemmeside.

Les også:

Norse Godess: New Yorker om Ullmann
Ellen Horns store scoop
Mer om Eugene O'Neill på wikipedia