kunst & scene

Skuespillerne har innvoller, som man sier på amerikansk, og viser det tydelig - uten at det knyter seg i publikums egne.

Lattermusklene får derimot kjørt seg, og det er takket være modige skuespillere, som skyr få eller ingen midler for å sjokkere/glede/forundre publikum. Men over til noe mer alvorlig: "Revysjon".

I "Etaten"-stil blir vi kjent med et kobbel nitriste skjebner som har fått i oppgave å granske og revidere alt det gale som foregår i Norge. Dette tar oss med til steinrike unger i barnehagen, evig "populære" TV Budstikka, LO, Vigelandsparken, Stortinget og det TV-aktuelle, samt antihomoerotiske, fengslet. For å nevne noe.

Fallosmettet

Dette er vel og bra, men for dem som fikk gleden av å bivåne denne stuntpregede revyen (deriblant en tidligere kulturminister, som skal forbli navnløs, men som jeg gjerne skulle sett ansiktsuttrykkene til under de fallosmettede fengselsscenene) var musikken og dansen forestillingens sterkeste kort.

Revybandene får sjelden nok oppmerksomhet, men det er ikke noe problem i dette tilfellet, for her tar bandet, under ledelse av bandsjef Anders Lund Eriksrud, oppmerksomheten selv.
Dansegruppen og koret føyer seg også elegant inn den talentsterke rekken av pauseinnslag og glansnumre.

Spesielt vekkende er frisørscenen, som viser en usimulert, og kanskje ikke helt moteriktig, klipping av en drapsmann. Ispedd kreative kostymer à la Flaming Lips, båret av gjennomgående sterke skuespillerprestasjoner, ender vi opp med en sterk og gjennomført revy.

Eneste minus, og da mener jeg også eneste, er tekstene, som kunne tjent på en anelse økt raffinement. En aldri så liten revysjon, altså.

Alt om skolerevyene 2007