oslopuls mener

Kjekk å ha

Øystein Sunde er Øystein Sunde er Øystein Sunde.

Det er ikke å vente at denne humørspredende ord- og strengelekeren plutselig skulle bli en annen ved 40-årsjubileet. I Men da må du ha er omtrent halvparten av programmet eldre stoff, som ofte - og med hell - er tekstlig oppgradert.

Øystein Sunde

Tittelsangen er ny og forteller hva som skjer når man handler noe komplett, fikst og ferdig for 5990 kroner, og det ender med 15.000 før det er brukelig. Om det gjelder baderomsinventar eller en ny PC er visa akkurat den samme.

Bluegrass er selve fundamentet, og Sunde forteller gjennom sin musikk og i stand up-stil løst og fast, mest løst, om hva som har skjedd med ham selv og musikken siden Bach fant opp bluegrasstilen i 1732.

Så følger smakebiter fra 40 år i kjent stil og rasende fart: Modellfly og campingvogn og kjekt å ha og måkke komme her og komme her, lyrikk og jazz i Molde («Det gnaskar i spor»), minner om Dolphins viseklubb i Oslo – rugekasse for visesangerne i 60-åra – tur til Nashville for å lære mer enn A-dur og møte med Chuck Berry, møte med parkeringsselskap her hjemme.

Intrikat

«Koldtbordets historie», et nytt kapitel i Harald Jordfresersagaen, presenterer oppfinnsomt ufyselig norsk matkultur i full bredde, og demonstrerer hvordan assosiasjoner og innfall og påfunn yngler i Øystein Sundes spesielt intrikate hjerne – før han serverer den med friterte adamsepler i snørrsaus. Men én gang er nok. Andre kapittel er mer en påminnelse om at tiden går.

.

En liten fornemmelse av «been there, done that» dukker nødvendigvis opp i løpet av et over halvannen times langt biografisk show, men gitarspillet er nesten like ellevilt som før, og samarbeidet med bandet Meget i sløyd både bunnsolid og overskuddspreget.

Knut Hem, dobro og trommer, Øystein Fosshagen, fele og mandolin, Terje Kinn, banjo, og Olav «Knerten» Kamfjord, bass skal ha stor ære av sitt arbeid. Beethovens 5. symfoni for banjo er forresten en overraskende nyskapning.

Nytt og underfundig

Når det nyere og helt nye materialet går langsommere i svingene, er det egentlig en fordel: Både Sunde og publikum får med seg ord og toner, og en mer ettertenksom underfundighet slipper til som i «Det står skrevet i grøfta» (Sundes morgentur med hunden) og «Har det på G» – et uttrykk fra foreldregenerasjonen som får nytt liv for en lykkelig skilt mann i dag.

Sunde har aldri vært kjent for kjærlighetsviser, men «Ute var det sol», sangen som kom til ham da faren døde, er usedvanlig vakker.

Meld deg på vårt ukentlige ”Hva-skjer”-nyhetsbrev her!