kunst & scene

Det lukter våt oljemaling og terpentin. Overalt på vegger og gulv henger og står store lerreter. Kunstneren Therese Nortvedt jobber med bildene sine helt til siste frist for transport til det nye galleri Trafo i Asker.

13. januar er det åpning av utstillingen "The Urban Jungle" i den norske miniversjonen av kraftverk-galleriet Tate Modern i London.

- Det kan kanskje virke som om bildene er ferdige, men jeg ser når noe mangler, og da må jeg legge på de siste strøkene som gjør dem magiske, sier Nortvedt.

Hun er en av våre fremste billedkunstnere, og har ført et omflakkende internasjonalt liv. Det er nå fem år siden hun flyttet tilbake til London, etter å ha studert her på 70-tallet.

Mellom metropol og natur.

Nortvedt priser byens mangfold og kulturtilbud, og motivene hennes er skapt i spenningsfeltet mellom det myldrende metropollivet og hennes norske naturverden.

- Selv om mange av motivene er inspirert av opplevelser og inntrykk i Norge, kunne jeg ikke ha laget de samme bildene der. Jeg trenger distansen jeg får her i London.

Vel inne i atelieret etter å ha travet gjennom gatene i et grått vinter-London, blir vi ønsket varmt velkommen.

- Ta et glass champagne. I tidligere tider pleide kunstnere å invitere sine venner til atelieret for å feire at maleriene var tørket og klare til fernissering. Det er derfor det heter vernissasje, sier Nortvedt.

Det kunstige blir naturlig.

Til denne nye, norske utstillingen har hun videreutviklet sin motivverden.

I tillegg til dyr med og uten klær, og drømmeaktige pikeskikkelser, ser vi store, dypt glødende stemorsblomster og skjære, hvite liljer. Intenst, men samtidig følsomt uttrykt.

En rød tråd i bildene, er Nortvedts oppfatning av at vi lever i en verden der det kunstige oppfattes som naturlig, mens naturen blir mer og mer kunstig.

- Hva er det med røyskattene?

- De er søte, men også litt farlige. Klørne er skarpe, sier hun.

De festende røyskattene minner oss om menneskelige partydyr vi har møtt. Lumskt dukkende opp fra intet, og kvikt attakerende. Selvbevisste, og vakre utenpå.

- Hvorfor har du plassert dyreskikkelser inn i en bysetting?

Vår tids ubalanse.

- Det sier litt om den ubalansen vi opplever, som er skapt av vår tid. Vi tar ikke hensyn til dyrene lenger. Elgen tror den er suveren, og går sine egne veier. Men den kan ikke lukte hverken bil eller tog, og trues derfor av farer menneskene har skapt. Dette gjelder jo også oss mennesker imellom. Vi tar lite hensyn til hverandre.

- Du har også malt mange firbente uten klær til denne utstillingen. Hjortedyr, og en svær ku.

- Dyrene minner meg om min barndom i Hølen, der jeg bodde omgitt av skog og elg, men også om mine somre med mann og barn i Finnmark, og viddas reinsdyr. Dette er dyr som plutselig er der, og i neste øyeblikk er de der ikke. De er så sky. Kyr var tidligere et dagligdags syn for mange. Nå ser vi dem knapt - i hvert fall ikke utendørs. Måten vi driver dyrehold på, er blitt helt annerledes.

Mangfold og villighet.

- Stemorsblomsten er et helt nytt motiv hos deg, og her er den portrettert på flere store lerreter.

- Det er en fantastisk blomst som finnes i mange variasjoner og som vokser med stor villighet. Mangfoldet og fargerikdommen har inspirert meg. Den har mange ansikter. Det jeg ikke visste da jeg begynte å male den, er at den på engelsk også har mange humoristiske navn: Jump-up-and-kiss-me, Tickle-my-face, Kiss-me-in-the-butterfly, Heartease og Peace-of-mind.

- Det er et enkelt motiv, men det er de som er de vanskeligste å lage. Det er ikke lett å få frem et sterkt uttrykk av en så enkel og organisk form, sier hun, og legger noen nye lag med gullgyllen maling over en intenst-rød stemorsblomst.

Lyset og mørket.

- Flere av dine motiver, som denne ungpiken, har en skjær hvithet mot en dypmørk, dramatisk bakgrunn.

- Ja, sånn er jo livet. Man må ha sett det mørke for å oppleve det lyse, og omvendt.