agnes kittelsen
Født 20. mai 1980
Samboer, ett barn. Bor ved Adamstuen i Oslo
Debuterte som sceneskuespiller i 2002, under utdannelsen ved Statens teaterhøgskole
TV-debuterte i 2004 i serien «Skolen»
Velkjent fra rollen som Tikken Manus i «Max Manus»
Mottok Amanda for «beste kvinnelige birolle» for ovennevnte rolle
Dette er hennes tredje stykke på Oslo Nye
trollbyen
Teaterstykke med première 21. oktober på Oslo Nye
Basert på Karsten Alnæss' roman med samme navn fra 1992
La oss ta en kulturreporters klassiske spørsmål først, Agnes. Identifiserer du deg med rollefiguren din, «Anna»?
Agnes Kittelsen (30) ser ut vinduet fra kontoret sitt på Oslo Nye Teater, og ut mot hovedstadens høyborg av modernitet anno 2010. Om ikke lenge skal hun stå på scenen foran pressen, og sminken er i påvente.
Torsdag er det premiere på stykket basert på forfatteren Karsten Alnæs roman. Da skal Agnes bli Anna - en 17 år gammel sørlandsjente som fikk et dramatisk møte med Christiania i 1906. Selv flyttet Agnes til hovedstaden fra nettopp Sørlandet - også hun i den rette alder av 17.
På vandring gjennom Oslos mørke fortid: Vi ble med gjengen bak Trollbyen på byvandring
Så da er det kanskje ikke så rart at vi spør.
- Jeg identifiserte meg egentlig ikke med Anna i noen spesiell grad, sier hun.
I preteritum
 |
Selv om Agnes holdt hardt på tingene sine i starten, synes sansene sine ble i overkant utfordret, innlosjerte seg på ti små kvadratmeter på Grønland og syntes Oslo generelt var veldig stort, fant hun seg fort til rette i hovedstaden.
Oslo var tross alt den store drømmen, det var der «det skjedde». Et mulighetenes Mekka, tenkte Agnes. De mulighetene grep hun, og så sent som i august fortalte hun Oslopuls at hun ikke kunne tenke seg å bo andre steder enn nettopp i Oslo.
 |
- Fascinerende tid
Trollbyen tar oss tilbake til et Christiania i en rivende industriell utvikling, en tid og en utvikling som fascinerer Agnes. Egentlig kunne hun tenke seg å reise tilbake i tid, i en tidsmaskin, for å se det med egne øyne, men det går jo ikke. Dessuten trives hun i 2010.
Agnes sammenligner Oslo anno 1906 med Kinas hissig utviklende metropol Shanghai. Det ble bygget og bygget i Christiania, industrien var endeløst utviklende. Arbeiderklassen vokste seg sterk, og en mellomklasse ble etablert.
 |
- Det var en utrolig tid der de gamle, «satte» reglene ble rokket ved. For noen var det veldig spennende, for andre var det kanskje mer skummelt. Noen ganger tenker jeg på hva det egentlig gjør med et menneske å leve i en tid som er under så stor omveltning? Industrialismen grep fatt, og så mange ting ble snudd på hodet.
- Det fascinerer meg, og jeg vet ikke hvor godt vi faktisk klarer å gripe tak i det i Trollbyen, sier Agnes, og tenker litt, mens vi hører storbytrikken skramle forbi der ute.
- Jeg bare vet at vi prøver.
Familierekreasjon
I dette stykket gifter Anna seg fordi hun søker mat på bordet og fire vegger.
- Det skal hun klare, det er hennes store mål i livet. Nemlig å unngå å gå fullstendig til grunne, forteller Agnes.
Hun synes vi i dagens Norge er bortskjemte, seg selv inkludert.
- Første gang jeg så nettopp det i manus, klarte jeg rett og slett ikke å forstå det. Jeg bare tenkte: «hva betyr egentlig det der, bestreber hun en mann for mat og husly?»
Selv har Agnes både samboer, barn, mat og fire vegger. Når det koker i kulissene, når pulsen stiger før en premiere, når Agnes rett og slett har fryktelig mye å gjøre - akkurat slik hun har hatt det i det siste - får hun fort spørsmålet: hvordan klarer du å ha barn i det hele? Svaret ligger i lekebiler:
- Det er en velsignelse å ha barn, da blir jeg brakt litt ut av det og må leke med biler i to timer. Det synes jeg er avkoblende. Samboer og barn er min fremste rekreasjon.
Teater i blodet
Det kan kanskje være lurt med litt rekreasjon når man øver inn en produksjon med 60 sceneskift, og omtrent like mange roller. Agnes erkjenner at Trollbyen har budt på større utfordringer enn hun først trodde.
- Det er jo i utgangspunktet en roman. Den beskriver lukter, lyder, tanker og følelser. Så skal dette opp på en scene. Det er urpremière og vi har derfor ingen andre å se til, hente inspirasjon fra. Man må finne opp kruttet. Det har vært overraskende vanskelig.
Hun synes både hun selv og staben for øvrig, har hatt «hodet over vannet».
- Kan du ha litt sceneskrekk?
- Ja, absolutt! Og det kan være både en svakhet og en styrke. Men jeg tror det handler om å anerkjenne sin nervøsitet. Jeg har spilt i forestillinger der jeg i etterkant tenker at: Agnes, nå må du huske å levere oppsigelsen din for godt, nå må du huske å legge denne karrieren på hyllen. Dette går jo ikke, rett og slett! Hvorfor har jeg satt meg selv i denne posisjonen, hva tenker jeg på?
Likevel er det teater som står Max Manus-stjernens hjerte nærmest:
- Jeg kan leve uten film, men jeg kan ikke leve uten teater - det ligger i blodet mitt. Det autentiske og umiddelbare med å være en del av et teater - det å møte publikumet. Det er så levende - skuespillerne er der, fysisk. Vi lever i en verden med veldig mye teknologi og teknikk - alt lastes ned hjemme i stuen. Jeg føler teater blir «hjemme» for meg, sier Agnes, med en nostalgi som om hun skulle skildret en varm sørlandssommer.
- Men altså, det er morsomt med film, altså ...
På vandring gjennom Oslos mørke fortid: Vi ble med gjengen bak Trollbyen på byvandring
annonse > Møteplassen - Finn kjærligheten på nettet Letsdeal.no - Daglige deals innen restaurant, helse, mote og mye mer Prisjakt - kunnskap før kjøp FINN.no - Mulighetenes marked
