kunst & scene

Les også: Anmeldelsen av "Fanny og Alexander" (2009)

Torsdag er det klart for 32 nye forestillinger med Fanny og Alexander. Etter verdenspremièren i Oslo i 2009 har 69.000 mennesker sett eller kjøpt billetter til Nationaltheatrets storsuksess.

– Såpass ja, det er mye, sier Kåre Conradi, som spiller Alexander som voksen – men denne gangen deler han rollen med kollega Håkon Ramstad.

– Det er utrolig gøy når forestillinger blir såpass populære som denne er blitt. Alle skuespillerne er med og drar lasset.

– Hvordan har det vært å gå løs på nye prøver?

– Det er spennende, både å prøve, men også å sitte i salen og se på Håkon Ramstad, se det litt utenfra. Det er en veldig spennende periode.

– Er det tungt å komme i gang igjen?

– Ikke tungt, men i begynnelsen er det mye man ikke husker, så løsner det – og det er morsomt å se hvor fort det kommer tilbake. Det er bra å ha denne tiden nå, for at det skal bli maksimalt.

– Parallelt holder du på med innspilling av NRKs store dramasatsing, Erobreren?

– Det er litt grunnen til at vi er to i rollen som Alexander. Teatret har gitt meg fri til å gjøre Erobreren – å få gjøre begge deler er en tillit. Da jeg satt der og så på Håkon, var jeg utrolig stolt over å være fast på dette teatret. Sånn sett er det deilig at jeg har gjort rollen mange ganger. Jeg kan gå inn i den – og legge den fra meg.

– Ja, hvordan svitsjer du mellom Alexander og Jonas Wergeland?

– Det er bra at det er noe som heter forarbeid. Jonas Wergeland er en helt fantastisk rolle, den inneholder så mye fra det store, dramatiske, til det musikalske og spirituelle – det er så mange lag. Litt som Alexander, men de er to forskjellige mennesker. Jeg liker godt at hodet er såpass i aktivitet for tiden, jeg synes det styrker min prosess med Jonas Wergeland. Og det er en fryd å gjøre en forestilling som Fanny og Alexander – og deilig å vite at det nå er billetter å få.