Publisert: 17.02.11 07:35
Oppdatert: 22.02.11
Teater er ikke bare for de som vil rasle med smykkene, det er for de fattige som de unge, og det har det vært siden Antikkens Hellas. I Norge derimot har teater og opera vokst frem som finkulturell aktivitet for godt voksne fra Oslo vest.
Men fra midten av 1980-tallet skjedde det noe. Besøket tok seg opp, og i 2006 oppga halvparten av befolkningen å ha vært på teater. Likevel, etter flere år med jevn øking i besøkstallet på institusjonsteatrene og frie grupper, er det nå registrert nedgang igjen med tilsammen 150 000 i 2009 melder SSB. Nedgangen kommer av færre besøk av barn og unge. Oslopuls bestemte seg for å røske litt i perlesmykkene og se hvordan teatertilbudet egentlig er der ute, og med vår jury gikk vi scenene i sømmene på jakt etter et teater som kan kommunisere – ja nettopp til folket.
FOLKETEATRET
Folketeateret ble bygget og åpnet 1935 som en musikk- og teaterscene med tilhørende restaurant og bar. Lokalene ble tidligere benyttet som hovedscene for Den Norske Opera. Eiendomsspar AS overtok bygningen i 2006 og foretok en stor oppussing og restaurering frem til gjenåpningen med Mamma Mia! i mars 2009.
Antall plasser: 1396
Servering: Fin vinmeny med Champagne, Musserende og Chablis på glass, samt et godt utvalg av hvit- og rødviner. Teateret har sin tilhørende restaurant, Folk, med hovedretter fra 245 kr.
– Stolene får i hvert fall topp karakter av meg, sier Elsa. – Setene er så gode at selv om det var kjedelig, så kunne du hvile deg godt. Og så kan du se scenen uten å ha det store hodet foran deg som irriterer, som på National. Men gulvet i nedoverbakke før inngangene har alltid forvirret meg. Er det noe med meg, eller begynner jeg å bli svimmel?
– Dette er en skikkelig show-scene, sier Mariann. Du får ikke i nærheten noe annet sted i Oslo. Men selv om jeg er fra Kolbotn så er jeg ikke så vant til at folk går med rumpa til når de skal passere. Jeg vil heller ha forsiden enn baksiden. Jeg hører også at de «mikker» (setter mikrofoner på skuespillerne red.anm.) opp her.
– Ja, det er jo litt synd at man ikke har akustisk fremføring, sier Elsa.
– Jeg skulle i Operaen noen år tilbake, forteller Nikki, da drosjesjåføren, til min store overraskelse, utbrøt: – Hvor er det? Først tenkte jeg at han var en ignorant, ukulturell kis, men modifiserte meg etter hvert med å være litt enig – En opera skal da vitterlig ikke være i en handlearkade. Men det kan et teater til folket. Fantastisk flott teater med enkel, monumental foajé i klassisk art deco. Godt at de opprinnelige detaljene er bevart og renovert, for her er mye historie i veggene, tyngde og kvalitet i materialpalett, og ikke altfor overdådig. Bortsett fra den superkitchy havfruen som ønsker velkommen.
CHAT NOIR
Chat Noir ble startet 1912 av Bokken Lasson, og har med årene etablert seg som norsk revys storstue. Chat Noir har vært i lokalene i Klingenberggaten siden 1938. Fra 1996 er Chat Noir og ABC-teatret (senere igjen kalt Edderkoppen) drevet av en felles administrasjon ledet av Tom Sterri.
Antall sitteplasser: 588
Servering: Øl på flaske og drinkmeny. Fint utvalg hvit- og rødvin, musserende, samt Möet & Chandon Champagne.
– Denne scenen finnes ikke maken til i Oslo, sier Elsa. Du kan fange alle når du snakker.
– Her kan man bestille ved bordet. Én til, takk!, forteller Mariann.
– Jeg husker før i tiden, så var det en kelner som het Schou her, forteller Elsa. Han var en fantastisk kelner, men en djevel når du sto på scenen. Hvis du hadde ett poeng – så kom han alltid inn.
– Jobber han her fortsatt?
– Nei, han er død og begravet.
– Det er veldig lett å snakke her. Det kjennes ut som man lett når ut til alle, sier Mariann.
– Man trenger ikke være redd for akustikk. Her kan man se alle inn i øynene som en løve. Men garderoben her er som å jobbe på Østbanen, sier Elsa.
– Jeg hadde faktisk aldri vært her før, selv om jeg er hengslet som Leiv Juster, sier Nikki. Men nå skal jeg sannelig omfavne farse-sjangeren også. Til tross for det faktum at en befinner seg i en kjeller er foajeen innbydende og intim, og har dessuten bevart sin sterke farger og herlige 60-talls artefakter. Men mest av alt en aldeles fabelaktig sal med sine små bord og drinkmenyer. Dette teateret er skapt for komedien.
DET NORSKE TEATRET
Det Norske Teatret ble etablert i 1913 som landets største og mest moderne dramatiske teater. Fortsatt er det et rent nynorskteater. Teaterhuset ble innviet i 1985 i sine nåværende lokaler. Før dette lå teateret i Stortingsgaten.
Antall plasser: Hovedscenen tar 757 publikummere og er Oslos største teaterscene (Scene 2: 220, Scene 3: 120).
Servering: Almondy glutenfri mandelterte, og en rekke andre obscure kjøpeterter med mazarin. Husets kvitvin kan neppe forsvares til sine sytti kroner pr. lille glass.
Til sesongstart høsten 2011 skal foajeen ved Det Norske Teatret stå frem i ny drakt og forsterke posisjonen som sosial møteplass, ikke minst med et nytt restauranttilbud.
– Dette er en veldig fin og stor scene, og et veldig flott teater, sier Mariann. Og så kan man sperre av deler av salen om man vil ha det mer intimt.
– Du både ser godt og hører godt, og behøver ikke være bekymret for at du ikke når ut til publikum, forteller Elsa.
– Mye har heldigvis skjedd siden 80-tallets stilforvirrende formspråk, sier Nikki. Men det er heller ingen enkel oppgave å bygge et tydelig, inviterende teaterbygg midt i en sidegate. Likevel inntar følelsen av stedvillhet deg når du entrer foajeen. Men til høsten står foajeen i ny drakt og skal visstnok bli et velfungerende publikumsområde som skaper en sårt etterlengtet atmosfære. Tenk så flott om teatrene fristet til besøk selv når programmet ikke skulle friste.
OSLO NYE
Oslo Nye Teater ble opprettet 1959 etter en sammenslåing av Folketeatret og Det Nye Teater. Folketeatret hadde som målsetning å sette opp teater for arbeiderklassen. Oslo Nye Teater har fortrinnsvis spilt klassiske og moderne komedier samt musikaler. Teateret spiller også barne-, ungdoms- og dukketeater.
Antall plasser: 717
Servering: Chilinøtter og lite tiltalende hvitvin. Ok utvalg av øl på flaske.
– Man ser ikke at det er et teater fra gaten, men det er et stort teater inne i, men et mindre utsmykket teater. Det er ikke noe staffasje slik det var før i tiden, sier Mariann.
– Jeg husker dette som et sted hvor alle var samlet, og det ble holdt mange fester, forteller Elsa.
– Men nå er det lenge siden bløtkakestilen, sier Mariann. Det er mer folkelig her, men ikke på en negativ måte.
– Gulvet er flatt, og jeg ser dårlig. Nikki du er et problem for meg, sier Elsa.
– Men stolene er komfortable da, og du har litt benplass, sier Elsa.
– Rød cordfløyel på setene er koselig, sier Mariann.
– Det er en fin sal med god lyd, sier Mariann.
– Og de har levende musikk. Det er så trist når man ikke har det, sier Elsa.
– Atter et litt bortgjemt teater, sier Nikki. Men det fungerer fint i bybildet. Bygget ble tegnet av en fransk arkitekt som ønsket at inngangen skulle fungere som en trakt som suger folk inn fra gaten. Om det funker kan diskuteres. Salen var dessuten en akustisk sensasjon da teateret ble bygget på slutten av 20-tallet. Det kom arkitekter fra hele Europa for å forske på dens perfeksjon. Det ryktes at det var litt slumptreff.
Den vakre funkisbygningen ble piffet og fiffet opp gjennom tidene, men på midten av 90-tallet ble bløtkaker fjernet og bygget ble tilbakeført til sin opprinnelige eleganse og tilført moderne elementer og løsninger.
Vakre detaljer i foajeen, men noe kjølig og glissent i annen etasje. Salen kunne dessuten vært tilført litt krydder. Kanskje en moderne lysekrone?
NATIONALTHEATRET
Nationaltheatret er Norges største teater og ble opprettet i 1899. Teateret var en viktig del av nasjonsbyggingen og løsrivelsen fra Sverige rundt forrige århundreskifte, ikke minst takket være Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson som fortsatt troner foran hovedinngangen. Nå satser de på de yngre med tilbudet Unge National, som gir teater til kinopris og tilbyr arrangementer for de mellom 15 og 25. Nationaltheatret er også moderhuset for Torshovteatret.
Antall plasser: Hovedscenen har 741 plasser (i tillegg Amfiscenen og Malersalen).
Servering: Restauranten er åpen for alle, og åpner vanligvis 30 minutter før forestilling. Det serveres vin, mineralvann, kaffe og kaker.
– Det er et veldig vakkert teater, sier Elsa.
– Jeg husker første dag på jobb da jeg sto foran teateret, jeg måtte bort bak en busk og felle en tåre, forteller Mariann. Her er det fint å være.
– Men du ser ikke så godt. Gulvet er flatt, så hvis det kommer noen foran deg som er litt for høy. Så kan du ikke flytte deg opp av graven, sier Elsa.
– Ja, og det er noen steder på sidene der man ser litt dårlig, sier Mariann.
– Man får en ærefrykt av å være her inne med alt det gullet, og det er dumt. Repertoaret kan bli lite utfordrende.
– Jeg syns de er flinke til å være modige under gullbuen her jeg. Det settes opp både minimalistiske ting og storslåtte forestillinger som Fanny og Alexander. Og det er vakkert. Du blir glad av å være her. Da jeg begynte her sa lillebroren min på 4 år: Mariann, du jobber på et slott!
– De trenger ikke mikke opp, og det er bra, sier Mariann.
– Men stemmen din må bære hvis du skal nå helt opp, sier Elsa.
– Ryggen din hviler bra i setene, og det er ikke noe direkte plagsomt for benene her, sier Elsa.
– Men du har kun ett armlene. Og da må du skyve bort naboen, sier Nikki.
– Det gjør jeg automatisk, sier Elsa.
– Ekstra pluss skal de også ha for kongelosjen, sier Mariann.
– Men bruker de den lenger?, sier Nikki.
– Jeg husker sist jeg så kongen her. Da gjespet han hele tiden. Stakkar, det er vel bare da han får slappe av, sier Elsa.
– Trenger jeg si noe? Et praktbygg fra forrige århundreskifte, sier Nikki. Når lyset dimmes i den vanvittige lysekronen, da holder man kjeft.
TORSHOVTEATRET
Nationaltheatret flyttet inn i de gamle biblioteklokalene i Soria Moria-bygget på Torshov i 1977. Siden den gang har Torshovteatret vært en av Oslos og Norges mest profilerte teaterscener. Teatret har vært gjenstand for både kunstnerisk, politisk og økonomisk turbulens, men har hele tiden vært et teater hvor skuespillerne har kunnet prøve ut nye kunstneriske uttrykk og nye organisasjonsformer – og kunnet trekke nye publikumsgrupper til teatret.
Antall plasser: 175
Servering: Torshovteatret har en bar som tilbyr vin, øl og mineralvann. Soria Moria-restauranten i etasjen under tilbyr god husmannskost til en rimelig penge.
– Det som er fantastisk her er at det er en skuespillerdrevet scene, sier Mariann. Nå ser det litt ut som en bunker, men det er med vilje. Det er rullings i veggene her!
– Det er sunt for de fleste som ikke er vant til teater å komme hit, mener Elsa. Og så er det så deilig at de har uroppsetninger.
Her kan du se lenger enn til 6 rad, og det er utrolig deilig. Det er et intimt og flott teater! Billettprisen (220 pr. billett) gjør det mer tilgjengelig enn trehundre kroner på National. Det er lav terskel her, ikke noe jålete teater. Det er bra.
– Men det er litt vanskelig lyd her fordi det er et rundt rom. Det er faktisk et gammelt bibliotek så du må løfte stemmen litt ekstra, sier Mariann.
– Det er jo herlig at det er akustisk, og man ikke bruker mikrofon, sier Elsa.
– Jeg blir i hvert fall i godt humør av gå her. Det er nydelig deilig å være publikum på Torshov, sier Elsa.
– Dette er jo et fantastisk teater, sier Nikki. Jeg blir nok litt blendet av den gode atmosfæren og den meget intime scenen med sitt kledelige repertoar, men helhetsinntrykket overskygger eventuelle mangler.Foajeen, tross sin klønete beliggenhet på et loft, fungerer utmerket med sin renoverte kafé og skulpturelle møblering. Mitt favoritteater.