kunst & scene

Følg Oslopuls' skolerevydekning på denne Facebook-siden.

Urbane idioter! Hipster maniacs! Skuddordene kommer dundrende over oss allerede i første sketsj, og Manglerudrevyen demonstrerer at de har hagl i replikken og ambisjoner som skal frem.

Revyen kaller seg Subway og er formet som en leksjon i urbanitet, der vi nummer for nummer avkler den oppvokste Oslo-ætten med rutete flanellsskjorter og kynisme bak tykke brilleglass.

I nydelig scenografi utspiller revyen seg: I et posthumant landskap med en forlatt T-banestasjon og hamrende trommeslagere på tønner får vi se hva Oslo er blitt. En suppe av egotrippere uten øye for andre – og hvor slemmere er bedre. For dette er alvor, uten et skudd av ironi.

Og det er det som er så deilig med Manglerudrevyen, den er en verden der selvbevissthet ikke eksisterer, eller rettere sagt: Den er så bevisst at den er sin egen.

Skuespillerne danser sakte, noen ganger bare med klapperytmer, tørr å holde refrenger lenge, som i kjærlighetssangen «Logg deg på, jeg trenger at du vil se meg» og dommedagsbrunsten «Transformation completed», der urbanitet og kynisme er blitt assimilert, ikke minst støttet av et mektig band av perkusjonister og blåsere. Veldig stilig.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

.

Lite finnes å utsette på denne gjennomførte revyen. Morsomme enkeltfigurer gir også fint pausespill i alvoret og rytme til revyen, som den tilbakevendende skolepatruljøren som har søkt Politihøgskolen 14 ganger og kan vokte skoleveien som en gud (Magnus Kristiansen Finnanger) eller verdens søteste dørmatte som studerte matte på det matematiske fakultet (Jenny Emilie Johannessen).

Alt i alt er dette godt skrevet – virkelig godt skrevet. Og endelig var det noen som gjorde litt narr av Karl Ove Knausgård også. For hipsteren er død etter denne revyen. Over og ut.