Les også: Fortsatt billetter å få | Flerehøydepunkter i Operaen | Aftenpostens anmeldelse av Tornerose i 2006
- Du sover i hundre år til det kommer en prins og kysser deg. Og så blir du gift, oppsummerer Christine Thommasen og slenger et ballerinabein bakover i en tøyebevegelse.
Den 30. august går teppet opp for den klassiske eventyrballetten Tornerose på operaens hovedscene. Med storslåtte kulisser, glitrende kostymer, musikk av Peter Tsjajkovskij og tre Torneroser.
Skrekk og fryd
Fordi det er den mest krevende klassiske ballett en ballerina kan gjøre i tillegg til Svanesjøen, skal Christine Thomassen, Maiko Nishino og Eugenie Skilnad veksle på rollen.
- Det å danse Tornerose... det er et statement. Det er så mye du må gjennom. En fysisk utfordring så stor at det er med skrekkblandet fryd man gjør den. Rolletolkningen går mest ut på å se glad og lykkelig ut, selv om du står på ett bein og har dødsvondt.
 |
Sier de tre, som etter dagens lange øving er så slitne at de ikke orker tanken på å ta på tåspisskoene for fotografen.
Verdenskjent
Det er et drømmeliv i mer enn én forstand. Før hun faller i sin hundre år lange skjønnhetssøvn, får prinsesse Aurora - Tornerose - danse med alle de kjekke guttene på slottsballet.
Hun er 16 år, vakker og omsvermet. Men lykken varer som kjent ikke lenger enn til en ondskapsfull fe får henne til å stikke seg på en forgiftet tein.
- Alle har vokst opp med Tornerose. Uansett om du kommer fra Japan eller Norge, Tornerose er Tornerose, mener Maiko Nishino.
 |
Historien ble først skrevet i 1697, men det var Brødrene Grimm som gjorde den til et kjent folkeeventyr i 1812.
- Hvorfor lar vi oss fortsatt fascinere?
- Det er vel den evige kampen mellom det gode og det onde, der det gode til slutt seirer, sier Eugenie Skilnad.
- Også er det jo den ultimate rosa drømmen, hallo, se på kjolene våre da, ler Christine Thomassen.
Ikke like ultimat for guttene, kanskje? «Reminder for the boys: For Tornerose you need to grow for ponytail. Thank you!!!!!», står det på plakaten i personalgangen.
Heldig, tross alt
Sist Nasjonalballetten satte opp Tornerose var i 2006.
Vår anmelder mente det var en forestilling som tok helt av, både visuelt, danseteknisk og koreografisk. Anmeldelsen kan du lese her: Tornerose de luxe
- Det er en storslagen, flott produksjon som vi tror vil gjøre seg ekstra godt i den nye operaen vår. I tillegg er det viktig å gjøre denne type klassikere for å utvikle de tekniske ferdighetene i kompaniet, sier ballettsjef Espen Giljane
 |
Den største tekniske utfordringen for Tornerose er soloen i første akt under den såkalte roseadagioen.
- Du bare danser og danser og danser og danser... det stopper ikke før du stikker deg i fingeren og detter om, sier Christine Thomassen.
- Men egentlig er vi heldige, folk har danset denne balletten med samme perfeksjon siden sekstitallet, da hadde de hverken like bra gulv eller sko som oss. Vi kan tillate oss å slite ut et par tåspissko hver dag, sånn sett er vi utrolig privilegerte i forhold til mindre kompanier.
Blemmer
- Hva skjer egentlig med tåspisskoene, hvorfor må de skiftes etter en dag?
- Limet løsner, sålen brekker, mye kan skje. Når du svetter, blir skoene varme og veldig lett ødelagt. Det er ikke rart - tenk for en belastning de blir utsatt for. Vi er tynne, men vi veier ikke 20 kilo heller, sier Maiko Nishino.
- Og hvordan kjennes føttene?
- Muskulært og leddmessig? Helt ødelagt.
 |
Ballerinaene utfyller hverandre etter tur.
¿- Vannblemmer.
- Brukne negler.
- Brukne bein.
- Det er lidelser mannlige dansere aldri vil forstå. De skjønner ikke hvorfor vi får så vondt. Men, vel... Prøv å stå fem timer på tåspissene dine selv, så skjønner du.
- Man har sine dager da det ikke er så gøy. Men vi gjør det jo likevel. Så det er vel ingen tvil om at vi elsker det.
Tornerose spilles fra 30. august til 3. oktober
annonse > Møteplassen - Finn kjærligheten på nettet Letsdeal.no - Daglige deals innen restaurant, helse, mote og mye mer Prisjakt - kunnskap før kjøp FINN.no - Mulighetenes marked
