kunst & scene

Bårdar-akademiet – eller Bårdar International som det heter i denne sammenhengen – har sørget for atskillig mye ungt og friskt blod i norsk musikkteater gjennom mange år.

Utdannelsens profesjonalitet er åpenbar i avgangsklassens presentasjon med den evig aktuelle, snart 50 år gamle musikalen Cabaret, iscenesatt og koreografert av den Bob Fosse-inspirerte Tony Award-vinneren Chet Walker.

Alt går på skinner i sang- og dansenumrene. Over tretti medvirkende beveger seg presist, plastisk og sikkert på scenen, de fem musikerne setter øyeblikkelig stemningen og holder den ved like hele veien. Mye tyder imidlertid på at spillescenene er tidsmessig forfordelt, eller at enkelte mangler livserfaring til å fylle rolleformatet. Steinhardt arbeid ligger bak, men en del virker tillært eller drillet inn i en grad som fjerner nyanser og detaljer i spillet.

FOTO: MIO REYES

Cabaret utspilles i Berlin rundt 1930, og kostymer og dekorasjoner setter virkningsfullt glitrende fasade og grå hverdag opp mot hverandre, men over- og undertoner av ulmende katastrofe er helt fraværende i 1. akt. Kombinasjonen av håp, desperasjon og opportunisme dirrer ikke som en nesten uhørlig streng under de depraverte festlighetene i Kit Kat Klub.

Store forventninger

To skuespillere/sangere må det være lov å ha særlig store forventninger til: Konferansieren, Mikkel Gythfeldt og Fraulein Schneider i Sabina Kind Mrichs modne tolkning. Mrich har sterk sceneutstråling og en herlig stemme. Gythfeldt spiller ikke på det sleske, men mer på inntrykket av et misbrukt barn med voldstendenser – meget effektivt og skremmende.

Denne forestillingen skal vises som showcase i London, og spilles derfor på engelsk – stort sett god engelsk, og med imponerende tysk og amerikansk aksent. I all hovedsak har Bårdar grunn til å være stolte over resultatet, men feil i programmet bør rettes før de reiser.

Spilles på Chat Noir til og med 28. januar

Les også:

DekaDanse i Berlin

Teatervinteren

FOTO: MIO REYES